BOK 1
DEN SISTE PROFET FØR DOMMEDAG
MESSIAS, JESUS KRISTUS
USYNLIGE GJENKOMST
EN SANN FORTELLING AV
TALSMANNEN SANNHETENS ÅND
JAN CLEMENTZ
DEN SISTE PROFET FØR DOMMEDAG
EGET FORLAG
2023
* * *
FORORD
Jeg som skriver er Talsmannen, Sannhetens Ånd som er profetert i Johannes evangelium tre ganger. Første gang i 14:15-17. "Dersom dere elsker meg og holder mine bud. Og jeg vil be min Far, og han skal sende dere en annen talsmann som skal være hos dere for alltid. Sannhetens Ånd som verden ikke kan ta imot. For verden ser ham ikke og kjenner ham ikke. Men dere kjenner ham, for han blir hos dere og skal være i dere".
Andre gang i 15:26-27. "Når Talsmannen kommer, han som jeg skal sende dere fra Far, Sannhetens Ånd som går ut fra Far, da skal han vitne om meg. Men også dere skal vitne, for dere har vært hos meg fra begynnelsen".
Tredje gang i 16:7-15. "Men jeg sier dere sannheten: Det er best for dere at jeg gå bort. For dersom jeg ikke går bort, kommer ikke Talsmannen til dere. Men går jeg bort, kan jeg sende ham til dere. Og når han kommer, skal han gå i rette med verden og vise den hva synd er, hva rettferdighet er, og hva dom er: Synden er at de ikke tror på meg. Rettferdighet er at jeg går til Far, og dere ser meg ikke mer. Dommen er at denne verdens fyrste er dømt. Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå. Men når Sannhetens Ånd kommer skal han veilede dere til hele sannheten. For han skal ikke tale ut i fra seg selv, men si det han hører. og gjøre kjent for dere det som skal komme. Han skal herliggjøre meg for han skal ta av det som er mitt, og forkynne det for dere. 15. For alt det min Far har, er mitt. Derfor sa jeg at han skal av det som er mitt, og forkynne det for dere".
Denne fortellingen handler om hvordan jeg, Talsmannen Sannhetens Ånd opplevde å bli unnfanget i mamma fru Gudrun Clementz mage onsdag 7. mars 1945 og livet der fram til fødselen klokken 20.25 fredag den 23. november 1945 på Solvang sykehus i Sandefjord, og den neste formiddagen.
* * *
JAN CLEMENTZ
DEN SISTE PROFET FØR DOMMEDAG
MESSIAS, JESUS KRISTUS
USYNLIGE GJENKOMST
ALLE MÅL ER ØYEMÅL
INNHOLDSFORTEGNELSE BAK I BOKEN
KAPITTEL 1
JEG BLIR VEKKET I BØLGEGROTTA
Noen: - .
Jeg blir vekket av et lysglimt.
Jeg: - Jeg tviler på at det er noe. Jeg har aldri opplevd noe før! Jeg vil sove videre!
Jeg sovnet, men plutselig ble jeg vekket av et nytt sterkt lysglimt og gled ned til bunnen av en bølge mens jeg ristet og hørte tordenbuldring, og stanset i mørket før jeg fortsatte oppover en ny bølge mens jeg ristet og hørte buldringen. På toppen av bølgen så jeg et nytt sterkt lysglimt før jeg fortsatte nedover andre siden av bølgen mens jeg ristet og hørte ny buldring.
Nede i bunnen av bølgen stanset jeg i bekmørket, og kjente at jeg levde.
Jeg: - Hva har skjedd? Jeg kan høre min egen stemme og kan snakke. Jeg kjenner at jeg lever! Jeg
er sikker på at det er noen andre her! Hvem er det?
Noen: - .
Plutselig rykket jeg til og gled oppover en ny bølge mens jeg ristet og hørte buldring og så et lysglimt på toppen før jeg fortsatte nedover på andre siden mens jeg ristet og hørte buldring, og stanset i bekmørket i bunnen av bølgen.
Jeg: - Hvem er det som gjør at jeg opplever dette?!
Noen: - .
Jeg: Jeg vil se mer lys!
Noen: - .
Ingen svarte. Men plutselig fortsatte jeg opp og ned av bølgene mot lyset mens jeg ristet og hørte tordenbuldring samtidig som bølgene ble lavere og lysglimtene svakere og varte lenger samtidig som ristingen og tordenbuldringen ble svakere, og bølgene lavere.
Da bølgene ble så lave at jeg kunne se lys og mørke samtidig forsvant buldringen, og jeg gled lydløst mot et stort lys i en grotte som var 2 meter høy, 5 meter bred og 30 meter lang med svarte buklete vegger og tak, og et mørkegrått bølget gulv.
Jeg vennet meg til lyset. og oppdaget at det kom ut mellom to svarte perler med diameter på 2 meter mellom gulvet og taket. Perlene sto med 25 centimeter mellomrom og jeg stanset 5 meter fra dem.
Jeg: - Jeg vil til lyset bak perlene!
Noen: - .
Jeg gled mot perlene, men jeg trodde ikke jeg skulle greie å komme mellom dem. Men den venstre perlene svingte mot meg og lagde en åpning, og jeg kunne gli rundt den ,og rundt den høyre og kom inn i en 2 meter høy 1,5 meter bred og 3 meter lang grotte med 15 centimeter brede tverrgående bølger i gulvet og taket. Endeveggen til venstre, og veggen foran meg hadde loddrette 2 centimeter brede bølger. Lyset kom fra høyre og jeg gled 2 meter langs endeveggen, ned en kant og kom inn i en mørkere og større grotte.
* * *
KAPITTEL 2
PERLEGROTTA MED PIPETONEN OG LYSSTRÅLENE
Jeg gled inn i grotta og stanset 5 meter inne. Grotta hadde mørkegrått buklete gulv og en lysegrå vegg 5 meter bred vegg i hjørnet bak meg på venstre side. Veggen foran var rektangulær, 10 meter lang og 3 meter høy og alle samme loddrette bølger. Nederst på veggen var det en 1 meter høy svart kant og en 15 centimeter bred beksvart grøft, og foran grøfta var det en 1 meter bred beksvart kant som fortsatte framover.
Jeg lurte på hvem det var som gjorde dette mot meg, og da jeg kikket til venstre ned i hjørnet der jeg kom ut så jeg at grøfta begynte under veggen og svingte til høyre nedover.
Da jeg kikket omkring meg oppdaget jeg at endeveggen og høyreveggen i grotta var full av svarte skinnende perler med diametere mellom 0,5 og 1 meter. Men jeg forsto ikke hvor lyset kom fra, og kikket etter lyset uten å se det. Mens jeg kikket hørte jeg en høy pipetone, og da jeg kikket omkring etter pipetonen oppdaget at lyset kom ned i rette stråler mellom hjørnene på meterstore sekskantede svakt lysende perler i taket.
Jeg: - Jeg vil opp til perlene i taket og se hvor lyset kommer fra!
Noen: - Ja, det skal du!
Noen snakket til bak meg. Jeg ville se hvem det var, men jeg greide ikke å snu meg rundt og se.
Plutselig svingte jeg til høyre mot hjørnet og forsvant 3 meter inn mellom perlene som lagde en åpning for meg, og omringet meg og dyttet meg fra side til side oppover i bekmørket.
* * *
KAPITTEL 3
BUEGANGGROTTA
Perlene dyttet meg 5 meter oppover, og presset meg inn i en sprekk. Da jeg kikket etter lys oppdaget jeg at det lyste svakt i venstreveggen 5 meter fra meg på høyre side og ville dit.
Jeg: - Jeg vil til lyset!
Noen: -.
Jeg gled sidelengs 5 meter mot lyset, og sprekken videt seg ut og ble 1 meter bred ved gulvet og svingte mot høyre. Veggen på venstre side ble lysegrå og 2,5 meter høy. Gulvet var to meter bredt og taket i grotta buet over meg.
Ute av sprekken begynte en grotte mot venstre. Veggen foran meg var full av mange lysende ovale bueganger som var mellom 10 og 50 centimeter høye, og fra 5 til 15 centimeter dype. Da jeg kikket rundt meg oppdaget jeg at det var buegangene som lyste opp grotta som strakte seg 20 meter til venstre og videt seg ut i enden, og svingte til venstre mot et sterkt lys.
Jeg: Jeg vil dit lyset kommer fra!
Noen: - .
Jeg gled sakte sidelengs innover foran buegangene som ble større og dypere. Halvveis i grotta, der buegangene var mellom 1,5 og 2 meter høye, 1 meter brede og 0,5 meter dype, forsøkte jeg å snu meg for å se hva som var bak meg. Jeg greide ikke å snu meg rundt, men jeg kjente at hodet mitt var flatt og rundt, og at jeg hadde en krans rundt lysåpningen og at jeg satt fast på en stilk nede i en 15 centimeter bred beksvart kløft 1 meter oppe på veggen. Grøfta var maken til den jeg hadde sett nede mellom veggen og gulvet i perlegrotta.
Det var 50-60 vakre lysende bueganger i grotta. De lyseste og største sto i enden der grotta svingte til venstre. Den siste buegangen som var 3 meter høy, 2 meter bred og 1,5 meter dyp. Grøfta jeg gled i sank ned til gulvet i svingen, og jeg så jeg fortsatte i en sprekk mellom veggen og gulvet.
Grotteveggen på andre siden av svingen hadde 30 centimeter brede loddrette bølger, og veggen bak meg buet over meg som et tak. 5 meter etter svingen svingte grotta til høyre og ble 10 meter dyp og fortsatte innover. Jeg kikket på veggen og oppdaget to 3 meter høye bueganger på høyre side som var 2 meter brede og 0,5 meter dype og uten lys.
Jeg lurte på hvor lyset kom fra og oppdaget en fantastisk sterkt lysende buegang på venstre side i grotta 10 meter fra meg. Den var 3,5 meter høy og 1 meter dyp, og hadde to 2 meter høye 25 centimeter brede lysende bueganger inne i midten som var 25 centimeter dype. Jeg ville nærmere dem for å se nøye på den.
Jeg: - Jeg vil bort til den store fine buegangen og se på den.
Noen: - Du må her stå å vente!
Jeg ble stående lenge å vente, men plutselig ble jeg dradd etter stilken ned i en trang sprekk mellom gulvet og veggen nedover i bekmørket over og under skarpe kanter.
* * *
KAPITTEL 4.
TREKANTBUEGANGGROTTA
Jeg ble dradd 15 meter etter stilken og stanset i en trang bekmørk myk grotte og kikket etter lys uten å se det.
Jeg: - Det er bekmørkt her! Det er ikke lys noe sted!
Noen: - Du må se høyere opp!
Jeg kikket høyere opp, og oppdaget et lys høyt opp på veggen på venstre side i enden av en 20 meter lang trang og bratt kløft og gled oppover den i 45 graders vinkel. Øverst buet sprekken 30 grader til venstre og ble bredere, og fortsatte 10 meter oppover før jeg ble snudd til venstre rett mot mot veggen og gled sidelengs foran en 5 meter høy grå flat vegg mens veggen bak meg buet over meg som et beksvart tak.
Grotta ble bredere høyere og lysere oppover, og 20 meter lenger opp oppdaget jeg tre lodderette gigantiske lysende loddrette trekantbueganger. De sto etter hverandre med spissene mot meg med 5 meters mellomrom. De nederste sidene i buegangene var 0,5 meter over gulvet bak en 15 centimeter bred beksvart grøft. De loddrette sidene sto på venstre side og de skrå på høyre. Høydene på trekantbuegangene var mellom 12 og 15 meter, og den i midten var den høyeste.
Den midterste trekantbuegangen var den fineste. Den var 15 meter høy, 1,5 meter bred og 0,5 meter dyp og lyste sterkest. I midten hadde den en 6 meter høy 30 centimeter bred buegang og inne i den hadde den 1,5 meter høy og 10 centimeter bred buegang på høyre side. Altså tre bueganger innover i veggen.
Jeg gled forbi de to første trekantbuegangene, og stanset foran den tredje og minste, og ble stående der å kikke.
* * *
KAPITTEL 5
LYSBUA OG GIGANTPERLA
Plutselig begynte jeg å gli videre oppover, og stanset nesten da jeg svingte 90 grader til venstre i enden av den siste trekantbuegangen før farten økte. Det var så vidt jeg rakk å se at den siste trekantbuegangen smeltet sammen med en søyle som gikk opp til taket. Etter søylen svingte jeg 90 grader til høyre gjennom en høy åpningen og over på et grått plant gulv foran en svart grotte og fortsatte 50 meter oppover i mørket før det begynte det å lyse i taket og det vokse fram en smal lysbue med spisse ender. Da lysbuen var 30 centimeter bred på midten og 50 meter lang virket det som om jeg var på utsiden av en gigantisk perle med diameter på 300 meter.
Lysbuen vokste og ble høyere og bredere mens jeg gled oppover, og høyere oppe begynte jeg å se veggene og taket i en stor grotte. På toppen av svingte jeg 10 meter vannrett 30 grader til høyre gjennom en 5 meter høy og 15 meter bred åpning før jeg fortsatte oppover og forbi noe som lignet på en flat bred søyle og en beksvart loddrett vegg på høyre side. På venstre side kunne jeg se taket buet taket ned bak beksvarte hauger. Da jeg kikket etter hvor lyset kom fra oppdaget jeg at det kom fra taket til høyre, helt i enden en enorm 4 meter høy grotte jeg ikke kunne se enden på.
* * *
KAPITTEL 6
DEN LAVE GIGANTGROTTA
Der grotta var 4 meter høy og videt seg ut ble lavere, svingte jeg til høyre og oppover mot det sterke lyset inn mellom nesten beksvarte 3 meter høye hauger. Jeg likte ikke mørket, og ville dit det lyste sterkest på venstre side i taket.
Jeg: - Jeg vil dit det lyser sterkest i taket!
Noen: -.
Jeg gled innover mellom haugene, og falt til halsen ned i en beksvart 2 meter bred lang dam, og måtte kave meg 50 meter framover. Mens jeg kavet meg framover så at haugene på venstre side var var kledd med to slags vekster som lignet bladløse busker og lyng før jeg gled opp i enden og kunne fortsatte videre mot lyset mellom 2 meter høye svarte hauger og kunne se at lyset i taket buet ned som en vegg på vestre side, og ble grå. Da kikket jeg etter det sterkeste lyset og svingte til høyre.
Jeg ville dit lyste sterkest i taket, men gled rett fram 10 meter ned en bratt skråning, og stanset ute på kanten av et stup og kikket ned på en lys grotte med lysegrått gulv.
* * *
KAPITTEL 7
DEN STORE GROTTA MED EN ÅPNING I VEGGEN
Gulvet og taket var 20 meter bredt og 30 meter langt, og veggene var 20 meter høye. Taket på venstre side i grotta buet ned og ble som en vegg skilte fra skrenten med en beksvart kant som buet 1 meter ut langs skrenten og ut på gulvet i grotta. Foran, under buen var det en 15 centimeter høy grå kant. Da jeg kikket rett over gulvet oppdaget jeg en 5 meter høy og 3 meter bred buet åpning nede ved gulvet og kunne se inn i en grotte.
Jeg: Jeg vil undersøke grotta!
Noen: -.
Noen svarte ikke, og jeg flyttet meg ikke ned skrenten. Da jeg kikket etter lyset oppdaget jeg at det lyste sterkest til høyre i taket bak en svart haug på siden av meg som hindret utsikten.
Jeg: - Jeg vil dit det lyser sterkest i taket!
Noen: -.
Plutselig ble jeg snudd 180 grader rundt og gled tilbake 10 meter og svingte 45 grader til venstre 50 meter opp og ned mellom store svarte hauger, og stanset ytterst på kanten av et 20 meter høyt stup, og kikket ned på en sterkt lysende gigantisk sal. Gigantsalen ble holdt opp av kraftige søyler, og lyset kom fra høyre bak søylene.
* * *
KAPITTEL 8
GIGANTSALEN
Gigantsalen var 100 meter bred 25 meter høy og buet ned på sidene. Den ble holdt opp av tyvetalls søyler som sto på rekker innover på andre siden. I midten, der gigantsalen var høyest, svingte salen innover høyre bak søylene mot et mykt sterkt hvitt lys. Det var 60 meter til de nærmeste søylene, og jeg ville ned for å se hvor lyset kom fra.
Jeg: - Jeg vil ned i gigantsalen og inn bak søylene og se hvor lyset kommer fra!
Noen: - .
Plutselig ble jeg snudd 180 grader rundt og gled tilbake og svingte til venstre mellom svarte hauger fulle av busker og kratt, og uoppmerksom som jeg var, falt ned i en 10 meter lang og 2 meter bred beksvart bunnløs dam.
Jeg fant ikke feste for bevegelsene mine i dammen. Jeg trodde jeg skulle synke og buktet meg framover med hodet halvveis over vannet og trodde jeg skulle synke. Men i enden av dammen gled jeg inn i en myk sprekk med svarte kanter, og stanset halvveis oppe og sto der og hvilte.
Plutselig ble jeg rykket opp fra sprekken, og ble snudd 90 grader mot venstre, og gled sidelengs 5 meter foran en 0,5 meter høy beksvart kant fram til en beksvart vegg som gikk opp til taket i grotta, og nedover en 50 meter lang trang beksvart kløft. Nede svingte kløfta til venstre og jeg gled ut mellom to svart 20 meter høye stupbratte hauger og stanset inne på en 15 meter lang grå odde som fortsatte 10 meter utover. Jeg kunne bare se lyset fra gigantsalen fordi haugen på venstre side hindret utsikten.
På høyre side fortsatte gigantsalen videre bak en grå vegg som buet utover på hørere side. Plutselig ble jeg løftet opp og snudd 180 grader rundt, og begynte å gli baklengs nedover odden. Jeg stanset et øyeblikk før jeg gled ut på gulvet som var så glatt og plant at jeg trodde jeg svevde. Jeg gled i sirkel til venstre vekk fra gigantsalen og mot den svarte haugen mens jeg hele tiden kikket på den. Jeg stanset 1 meter fra veggen, og gled sidelengs 10 meter foran før veggen ble grå og buet til venstre mot gigantsalen.
Veggen var 25 meter høy og hadde 30 centimeter brede loddrette bølger opp til taket. Nede buet veggen 1 meter ut på gulvet og hadde en 15 centimeter bred svart renne over gulvet. Oppe var det en 2 meter bred lysegrå buet overgang til taket.
Jeg gled sakte 1 meter fra veggen og synes bølgene ble kjedelige. Men 20 meter oppdaget jeg en klase med 25 vakre lysegrå skinnende perler med diametere mellom 18 og 20 centimeter som hang i 2 meter oppe på veggen. Og 10 meter fra den perleklasen hang det en annen klase med 15 vakre perler. Og 5 meter fra de store perlene hang det to perleklaser med 5 meters mellomrom med 5 små grå perler i hver med diameter på bare 3 centimeter.
De små og grå perlene var triste, Jeg ville oppleve noe fint, men da jeg kikket nøye på dem oppdaget jeg at de hang sprekker ut av veggen, og da kviknet til.
Endeveggen var 60 meter lang og grå fra de små perlene og stoppet bak en søyle som gikk opp til taket. Bak søylen var det en 3 meter lang mørk skygge der jeg stanset på det mørkeste, og ble stående der lenge, og ble utålmodig.
Jeg: - Hvor lenge skal jeg stå her? Jeg vil inn i gigantsalen!
Noen: - Du må ta det rolig!
Jeg ble stående lenge, men plutselig gled jeg rundt søylen, men ikke innover i lyset mellom søylene som jeg tenkte, og oppdaget at søylene var skillevegger mellom fire store bueganger med mindre bueganger inne i seg.
Den første gigantbuegangen var 30 meter bred og 23 meter høy, og 5 meter dyp. I første halvdel sto det tre bueganger etter hverandre. De var mellom 10 og 20 meter høye. Den andre halvdelen besto av bare en høy buegang.
Den første av de tre buegangene var 10 meter høy på det laveste, 1 meter bred og 4 meter dyp, og buet inn bak søylen der jeg hadde ventet. Jeg gled 5 meter inn og undersøkte, og oppdaget at den endte i en mørk lomme. På venstre siden sto der inne sto det en smal buegang med svakt lys opp til taket foran den andre av de tre buegangene.
Jeg gled ut av den første buegangen og ut på gulvet, og kikket på den andre av de tre mindre buegangene. Inne i den sto det to 10 meter høye og 2 meter brede 4 meter dype bueganger. I den første var det en smal buegang som hadde annen mindre smal buegang med en smal buegang inne i seg. Altså 4 bueganger innover medregnet den store gigantbuegangen.
Den tredje mindre buegangen lyste sterkest, og var uten andre bueganger.
Andre halvdel av den første store buegangen lyste gråhvit og sterkest nærmest søylen. Buegangen var 10 meter bred og 5 meter dyp, og 23 meter høy nærmest skilleveggen.
Jeg måtte gli i bue 2,5 meter ut på gulvet for å kommer rundt skilleveggen til den andre gigantbuegangen. Skilleveggen var 1,5 meter bred og buet 2 meter ut på gulvet og i taket.
Den andre gigantbuegangen var 23 meter høy på midten og 25 meter bred og 5 meter dyp. Den var delt i tre like brede bueganger. I den første delen var det to 15 meter høye bueganger som lyste sterkt og sto med 2 meters mellomrom. I midten av andre mindre buegangen var det en 10 meter høy og 0,5 meter bred og 0,5 meter dyp buegang nesten opp til taket.
Den tredje av de tre mindre buegangen hadde ingen mindre bueganger. Den lyste sterkt, og buet inn i skilleveggen mellom den andre og tredje gigantbuegangen. Skilleveggen mellom andre og tredje gigantbuegang var 22 meter høy, 1,4 meter bred og buet 2 meter ut ved gulvet og i taket. Da jeg gled forbi skilleveggen kikket jeg ut til sidene og så at gigantsalen buet bakover på sidene.
Den tredje gigantbuegangen var delt i to like store deler. Den var 4 meter dyp og første halvdel lyste sterkt enn den venstre. Den andre halvdelen av den tredje gigantbuegang lyste omtrent som den første sluttet, men buet grå inn i skilleveggen mellom tredje og fjerde gigantbuegang. Jeg ble skuffet fordi den tredje gigantbuegang var grå, og ønsket at den siste gigantbuegangen skulle være full av lys og bueganger.
Skilleveggen mellom tredje og siste gigantbuegangen var 17 meter høy og 0,5 meter bred og grå. Den buet 1 meter ut nede på gulvet og i taket. Men jeg måtte gli 2 meter ut på gulvet for å komme forbi, og ble veldig skuffet da jeg så den. Den var grå og 20 meter lang, og buet ut i gigantsalen i enden.
Jeg gled inn og undersøkte. Buegangen var 4 meter bred bak skilleveggen og gulvet buet skarpt nede i hjørnene. Oppe buet den slakt ut i gigantsalen, og jeg gled sidelengs til venstre foran veggen og ut i enden, og ønsket å oppleve noe fint snart.
* * *
KAPITTEL 9
GROTTA JEG HADDE SETT OPPE FRA SKRENTEN
Etter at jeg hadde undersøkt de fire store buegangene oppdaget jeg en 10 meter høy og 5 meter bred grå åpning i enden av gigantsalen som buet mot høyre. Jeg gled 10 meter i åpningen og så at den og ble lysere innover, og kom inn i en stor lys grotte.
Jeg kjente meg straks igjen da jeg så den 15 meter høye skrenten jeg hadde stått på og sett en åpning inn til en grå grotte i veggen. Jeg ville se åpningen og strakte meg ut så langt jeg kunne for å se, og oppdaget åpningen da jeg var 3 meter fra den.
Jeg: - Jeg vil inn i grotteåpningen å undersøke!
Noen: - .
Farten sank, og jeg gled sakte fram til åpningen, og ble snudd mot skrenten og rygget 5 meter på skrå inn i en grå grotte med mørkegrått tak og grå vegger. Jeg stanset i et hjørne på venstre side 5 meter fra åpningen og kikket rett på en 10 meter høy grå vegg.
Etter en stund oppdaget jeg at det var en 0,5 meter dyp buegang, og at veggen bak og på siden buet over meg som et tak. Lyset i grotta kom fra skrentene, men bak meg, på høyre side kunne jeg se at det lyste. Men jeg greide ikke å se inn der, og ble stående lenge foran den grå buegangen, og ble utålmodig.
Jeg: - Hvor lenge må jeg stå her?
Noen: - Du må stå her en stund til.
Jeg sto lenge og ventet før jeg ble slengt med stor kraft rundt hjørnet mot lyset og skimtet lyse vegger og noe beksvart bak meg før jeg landet med et plask baklengs ned i en beksvart dam, og dradd ned etter stilken.
* * *
KAPITTEL 10
GROTTA MED SKLIA
Nede i mørket ble jeg dradd over og under skarpe kanter før jeg kom opp igjen og begynte å skli baklengs oppover i en 3 meter lang beksvart bløt sklie og svingte 90 grader til venstre rundt et hjørne og inn i en fast sklie, og fortsatte på skrå oppover veggen.
7 meter oppe i grotta fikk jeg god oversikt. Dammen jeg ble dradde ned var rund og 2,5 meter i diameter og lå 1 meter lavere enn gulvet. Den bløte sklia hadde en 1 meter høy lodden svart kant på begge sider, men fortsatte som en bred sklie på skrå oppover veggen. Men 7 meter oppe ble den trangere, og jeg sank inn i veggen samtidig som den strammet seg rundt stilken min. 5 meter høyere hadde jeg bare lysåpningen ute av veggen.
Grotta var firkantet og hadde runde hjørner og var 20 meter høy. Den hadde 10 meter brede nesten flate vegger og var gråhvite nederst og gråere og smalere oppover. Øverst buet veggene ut i taket som var grått.
Nede, på den andre siden bak veggen, var grotta jeg hadde stått og ventet. Jeg fortsatte å gli oppover og stanset sakte 15 meter fra vanndammen og ble stående der. Jeg kikket rundt etter en åpning jeg kunne komme videre gjennom, men jeg kunne ikke se noen. Men da kikket oppdaget jeg at veggen foran meg var en grå buegang på 5 ganger 5 meter og 2 meter dyp. Jeg ble stående lenge, og trodde jeg ikke skulle lenger.
Jeg: - Det er ingen åpning videre her. Skal jeg bli her?
Noen: - .
* * *
KAPITTEL 11
DE FIRE KULEGROTTENE
Plutselig begynte jeg å gli sakte oppover veggen og ble kastet 360 grader til venstre rundt en kant, og ble blendet av et sterkt hvitt lys og gled vannrett 1 meter mot et hjørne, og svingte 90 grader til venstre 2,5 meter og stanset foran lyset.
Jeg vennet jeg meg til det sterke lyset, og oppdaget jeg at jeg var midt på bakveggen og hadde en vakker lysende silkehvit kulegrotte med diameter på 5 meter rett foran meg. Da jeg kikket til høyre så jeg åpningen jeg kom gjennom. Den var rund og 1,5 meter i diameter, og var 30 centimeter tykk.
Plutselig oppdaget jeg et 10 centimeter bredt V-formet hakk på høyre side, og en 5 centimeter bred grå stripe som gikk fram til meg. Det så ut som jeg hadde lagd den! Jeg kikket om det var en slik stripe foran meg. Der var det ingen.
Plutselig begynte jeg å gli videre og framover mot venstre den lysende silkehvite kula, og stanset foran en rund åpning. Jeg kikket inn i åpningen og oppdaget tre runde åpninger inn til tre grotter der inne, og ville undersøke dem.
Jeg: - Jeg vil inn å undersøke de tre i grottene!
Noen: - .
Jeg gled 360 grader gjennom åpningen og 0,5 meter til hjørnet, og stanset midt på bakveggen. Foran meg så jeg en hvit kulegrotte som var nesten like fin og stor som den første. Skilleveggen var 10 centimeter tykk, og den grå stripa fulgte etter meg. Jeg gled videre, og kikket inn i den tredje åpningen før jeg gled inn. Jeg så at den var en mye mindre og uten lys.
Skilleveggen var 5 centimeter tykk, og da jeg gled gjennom åpningen subbet jeg i kantene. skilleveggen var så kort at den kjentes som en liten kul. Jeg stanset midt på bakveggen så at det var en kulegrotte som var grå og trist, og 3 meter i diameter. Jeg kunne se sporet som fulgte etter meg, men på venstre side var det umulig å se det, fordi det var så trangt der inne.
Da jeg kikket inn i den siste kulegrotta og så jeg at det var mørkt der inne. Og da jeg gled gjennom åpningen var den for liten for meg og veggen så tynn at den sprakk og flagret rundt meg da jeg gled gjennom, Skilleveggen bak meg var så kort at jeg ikke kjente den, og grotta var så trang at jeg ikke kunne se om sporet fulgte etter meg inn, Men da jeg kikket oppdaget at jeg kunne se til sidene uten å snu meg.
Jeg kikket etter en åpning videre, men kunne ikke se noen. Den eneste muligheten var et svakt lys i veggen på venstre side. Jeg rygget inn og ble sittende fast i mørket. Jeg kom ikke løs, og ropte etter hjelp til noen.
Jeg: - Hjelp meg! Jeg sitter fast i veggen og kommer ikke løs! Noen må komme og hjelpe meg!
Noen: -.
Noen tok tak i stilken min, og vrikket og rykket meg videre inn i veggen med så mye kraft at jeg trodde stilken min skulle ryke. Jeg hylte og sprellet, og ble blendet av et voldsomt sterkt hvitt lys.
* * *
KAPITTEL 12
DEN ENORME DRÅPEGROTTA
Ute av veggen gled jeg sidelengs i bue bakover samtidig som jeg vennet meg til det sterke lyset og oppdaget at det grå sporet fulgte etter meg som en 10 meter lang hale ut av et svart hull i veggen, og at det ikke var en slik grå stripe foran meg.
Farten økte og den grå stripa kom nærmere og lignet et 3 meter lang hale bak meg samtidig som hullet i veggen forsvant. Da jeg kikket omkring i lyset oppdaget at jeg var på innsiden av en enorm lysende grotte med diameter på 300 meter. Grotta lignet på en hengende vanndråpe.
Farten sank og der dråpegrotta snevret seg inn øverst. Jeg ble snudd og gled baklengs oppover. 30 meter oppe traff bakhodet mitt grotteveggen og presset det framover med slik kraft at jeg trodde stilken skulle brekke. Helt øverst ble jeg rykket og dradd vannrett inn i en trang sprekk.
* * *
KAPITTEL 13
SYLINDERGROTTA MED MYKE VEGGER OG LITE LYS
Jeg ble rykket baklengs inn gjennom en vannrett trang sprekk og inn i en myk sylindergrotte med diameter på 1,5 meter. Det var et svakt lys i veggen, slik at jeg kunne se at jeg gled baklengs 5 meter før jeg ble rykket gjennom en sprekk med slik kraft at jeg trodde stilken skulle ryke, og plutselig begynte å sveve omkring i bekmørket.
* * *
KAPITTEL 14
SYLINDERGROTTA OG SLANGEN
Jeg svevde omkring i bekmørket. Da jeg hadde vennet meg til mørket så jeg et lys foran meg og ville dit. Men da jeg prøvde fant jeg ikke feste for bevegelsene mine, og ble slengt omkring, og trengte hjelp av noen.
Jeg: - Noen må hjelpe meg! Jeg blir slengt omkring i mørket! Jeg klarer ikke å komme til lyset!
Noen: - Du må bukte deg sakte.
Jeg buktet meg sakte, og fikk jeg kontroll over bevegelsene, og beveget meg oppover, men stanget i noe bløtt. Da jeg kikket og undersøkte hva det var oppdaget jeg en 0,5 meter tykk, 300 meter lang grå lodden slange som lå bukter. Jeg rygget, og buktet meg oppover mot lyset foran slagen.
Høyere opp gled jeg inn i mørket og stanset og kikket etter en åpning videre. Jeg kunne ikke se noen åpning, men da jeg kikket ned oppdaget jeg at jeg var inne i en 7 meter bred og 15 meter høy sylindergrotte og at lyset kom fra veggene der. Jeg var plass over meg, og jeg buktet meg 2 meter oppover inn i en trakt med mykt beksvart vev før jeg stanget i noe beinhardt. Jeg kom ikke lenger, og trengte hjelp av noen.
Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre for å komme videre.
Jeg: - Noen må hjelpe meg! Jeg er inn i mykt vev og stanger i noe beinhardt! Jeg kommer
ikke videre! Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre!
Noen: - Du må bukte deg slik du gjorde i sylindergrotta!
Jeg buktet meg slik jeg gjorde i sylindergrotta, men kom ikke videre.
Noen: - Du må bukte deg kraftigere!
Jeg buktet meg kraftiger, og kjente jeg stanget i en beinhard trakt.
Noen: - Du må bukte deg kraftigere! Mange ganger!
Jeg buktet meg kraftigere mange ganger, og stanget meg inn i en beinhard trakt.
* * *
KAPITTEL 15
DEN BEINHARDE ÅPNINGEN OG TUNNELEN
Noen tak rundt hodet mitt og rykket meg gjennom åpningen med slik kraft at kransen rundt lysåpningen forsvant. Deretter ble jeg rykket oppover i en lys og romslig tunnel med raskere og raskere rykk til det ble en glidende bevegelse. 10 meter fra der jeg mistet kransen svingte tunnelen til venstre og høyre og ble trangere og mer vannrett strammet den seg rundt meg, og da jeg stanset kjente jeg små risinger.
Da jeg stanset oppdaget jeg 5 centimeter brede riller på innsiden av tunnelen som ristet meg da jeg begynte å gli framover. Samtidig begynte det å lyse foran meg i tunnelen. Tunnelen svingte fra side til side i begynnelsen, men da den ble rettere økte farten, og da jeg gled gjennom slake svinger lyste det mer foran i tunnelen. Da tunnelen ble nesten rett akselererte farten voldsomt og jeg raste av sted gjennom myke svinger lyste det sterkt 10 meter foran meg.
Plutselig sank farten, og lyset stanset foran meg og ble grått. Jeg gled sakte mot det og stanset 0,5 meter fra det, og rykket tre ganger framover1 meter inne i lyset, og stanset.
* * *
KAPITTEL 16
JEG RIVES I STRIMLER OG BLIR HALVBLIND
Jeg stanset 1 meter inne i det grå lyset og rykket et hakk fram samtidig som et stjerneskudd forsvant til høyre fra den høyre kanten på lysåpningen med en fresende lyd. Deretter rykket jeg i økende tempo framover samtidig som en serie stjerneskudd forsvant med fresende lyder og lagde et svart hakk på høyrekanten av lysåpningen.
Stjerneskuddene økte i størrelse. - Store flekker forsvant som stjerneskudd til høyre og hakket økte i størrelse. Jeg ble blind på høyre side og mistet følelsen der hakket var, og jeg ropte etter hjelp.
Jeg: - Hjelp! Noen må komme å hjelpe meg! Jeg blir revet i strimler og blir blind og mister følelsen
på høyre side av lysåpningen! Hjelp meg!
Noen: -.
Ingen hjalp meg og lysåpningen fortsatte å forsvinne til høyre!
Jeg: - Hjelp meg! Noen må komme og hjelpe meg! Jeg blir blind!
Noen: - .
Ingen kom å hjalp meg. Men stjerneskuddene stanset da lysåpningen var delt loddrett på midten. Halvblind, og uten følelser på høyre side fortsatte jeg mot venstre og ble livredd for å falle ut av tunnelen, og syntes det var merkelig.
Men plutselig kom det lyset og tunnelen sakte tilbake. Først ytterst på kantene deretter resten. Etter 3 meter var tunnelen og lysåpningen rund og følelsene mine kom tilbake. Nå som jeg var bare halvparten så stor som før fikk jeg god plass, og kunne fortsette videre i en romsligere tunnel.
* * *
KAPITTEL 17
JEG SER STERKT RUNDT LYS OG BLIR STIV
Den romsligere og lysere tunnelen var glatt og buet 45 grader 3 meter oppover før den ble rett og farten økte og lyset ble sterkere.
Lyset i tunnelen stanset 10 meter fra meg og jeg gled mot det og jeg fortsatte mot det og trodde jeg skulle inn i lyset. Men 2 meter fra lyset sank farten, og jeg svingte 90 grader til venstre foran lyset og lurte på hvor det skulle.
Etter svingen var tunnelen rett 5 meter, men farten sank og tunnelen svingte til høyre og venstre forbi to mørkegrå slanger som krysset på den skrå, og presset tunnelen til sidene med 3 meters mellomrom.
Etter den siste slangen var tunnelen rett 3 meter, men farten økte ikke og tunnelen var mørk. Det svake lyset som var der kom fra en 90 grader sving til høyre som jeg gled sakte inn i og rundt, og fortsatte rett fram mot et blendene hvitt lys som hadde stanset 6 meter fra meg.
Jeg gled rett inn i det blendene lyset og stanset 2 meter inn det. Pmens jeg sto der ble jeg putselig skrudd et hakk til høyre og satt fast, men ble deretter skrudd enda et hakk til høyreog satt enda bedre fast. For til slutt, med et voldsomt rykk, ble skrudd enda en hakk til høyre, og ble helt stiv.
* * *
KAPITTEL 18
EN GIGANTKULEGROTTE VOKSER FRAM
Jeg lå stiv og kikket inn i lyset og oppdaget to spisse skygger som vokste fram nede på høyrekanten og beveget seg rundt kanten på lysåpningen. Selv om jeg var stiv kunne jeg flyttet blikket omkring og se i lyset.
Lyset bleknet og de spisse skyggene vokste i sirkel rundt lysåpningen, og ble bredere og mørkere. Da spissene møtte hverandre oppe på venstresiden var de 30 centimeter brede nede på høyresiden. Skyggene ble bredere samtidig som det vokst fram en bred grå bølge bak sirkelen nede på høyrekanten
Det blendene hvite lyset bleknet og gled framover samtidig som den grå sirkelen og bølgen bak ble mørkere, og gled forover.
Da den lysende skya hadde glidd 10 meter forover og blitt 15 meter i diameter oppdaget jeg en mørkegrå vegg som buet utover bak skya.
Den mørkegrå veggen på utsiden av åpningene ble mørkere og gled bakover samtidig som den lysende skya bleknet i kantene og gled framover. Da den lysende skya var 30 meter i diameter og hadde nesten stoppet 70 meter fra meg, forsto jeg skya gled forover i en gigantkulegrotte med diameter på 100 meter.
Gigantkulegrotta var delt i tre deler. Den lysende skya i midten, og delen rundt skya som var glasaktig og delen nærmest meg lignet et grått teppelandskap.
Plutselig oppdaget jeg at bølgen nede på høyresiden hadde vokst mye og blitt mørkere og var 5 meter dyp og hadde kommet nærmere, samtidig som veggen foran meg rundt åpningen hadde blitt nesten svart, og glidd langt bakover slik at jeg nesten ikke kunne se den. Da jeg kikket på den mørke bølgen oppdaget jeg noe som beveget seg der, og kikket nøyere.
Da jeg kikket nøyere oppdaget jeg to 30 centimeter høye hvite runde tapper med diameter på 3 centimeter som svaiet når jeg kikket på dem, og forsto at hele teppelandskapet besto av hundretusenvis av slike hvite tapper.
Når jeg kikket på teppelandskapet la tappene seg flate i en sirkel på 2 meter, og fikk en brusende hale etter seg når jeg flyttet blikket sidelengs bortover. Jo raskere jeg flyttet blikket lengre ble halen, mer bruste det.
Jeg begynte å leke med tappene, og undersøkte hvor mye brusende lyd jeg kunne lage når jeg flyttet blikket rasker og raskere. Plutselig smalt det, og tappene stivnet. Jeg kunne ikke bevege dem og følte meg kvalm.
Etter en stund prøvde jeg å bevege tappene igjen. Men de ville ikke bevege seg, og jeg trodde jeg hadde ødelagt dem, og ble veldig lei meg. Men senere, da jeg følte meg frisk og kikket på tappene la de seg seg ned i sirkel igjen, og fikk hale etter seg og bruste. Da ble jeg glad, og lovte meg selv å aldri leke mer med tappene.
* * *
KAPITTEL 19
ÅPNINGEN I VEGGEN, OG SKLIA I GIGANTGROTTA
Mens jeg lekte med tappene hadde den lysende skya krympet og flyttet seg framover og bleknet, og stanset 80 meter fra meg. Samtidig hadde gigantkulegrotta hadde blitt mørkere, og tydeligere.
Da jeg kikket omkring i gigantkulegrotta hørte jeg pipetonen jeg hadde hørt i perlegrotta, og kikket etter lyden, og oppdaget en grotteåpning øverst oppe på høyre side i den glasaktige delen av grotta, og ville opp å undersøke.
Jeg: - Jeg vil undersøke inne i åpningen oppe på veggen!
Noen: - .
Plutselig rykket jeg bakover, samtidig som jeg hørte rykk og et knepp som ble til en jevn dur og jeg gled baklengs opp en 40 meter lang sklie og stoppet inn på inne en 3 meter bred 2 meter dyp hylle 10 meter fra åpningen nesten på høyde med underkanten, og kunne se taket inne i åpningen.
Kanten i åpningen var runde og 2 meter bred og buet svakt ned 50 meter framover og svingte 7 meter opp til taket og tilbake. Kantene på det smaleste foran buet ut til sidene 5 meter i taket tilbake til bakveggen, og jeg ville inn i grotta og undersøke.
Jeg: - Jeg vil undersøke inne i den andre grotta!
Noen: - .
Jeg flyttet meg ikke og ville undersøke om jeg kunne skli nedover i sklia. Da jeg prøvde, oppdaget jeg at jeg kunne skli helt ned til bunnen og opp igjen og stoppe der jeg ville, og begynte å leke i sklia.
Mens jeg lekte oppdaget jeg at sklia ble kortere. Og da den var 30 meter lang måtte jeg skli helt ned til enden for å kunne se tappeteppet som gled bakover, og oppdaget at hylla jeg stanset på hadde flyttet seg høyere og nærmere midten på åpningen.
Den lysene skya flyttet seg 90 meter framover, men stanset der og kom nærmere. Da skya var 60 meter meter fra meg hadde den krympet og blitt 18 meter i diameter. Tappene forsvant bakover, og den glasaktige delen rundt skya var mørkere og tydeligere.
Bakveggen var nesten svart da en 25 centimeter høy bølge bygde seg opp rundt hylla samtidig som den flyttet seg høyere og nærmere midten på grotteåpningen.
Men selv om jeg ble flyttet høyere, og til høyre hadde jeg alltid den lysene skya i gigantkulegrotta foran meg når jeg lå på hylla.
* * *
KAPITTEL 20
DET ER TO STORE GIGANTKULEGROTTER
Gigantkulegrotta begynte å krympe mot meg og den lysende skya ble blekere og gigantkulegrotta mørkere samtidig som hylla flyttet seg høyere nærmere midten på åpningen. Sklia hadde krympet og blitt 25 meter lang og skilleveggen kom nærmere.
Da skilleveggen oppe i taket var 4 meter bred var bølgen rundt hylla 1 meter høy og var 1,5 meter fra meg var det bare en smal åpning ut til sklia som hadde krympet og blitt 20 meter lang samtidig da veggen bak i den andre grotta ble lysere.
Da sklia var 15 meter lang og hylla på høyde med med midten på grotteåpningen oppdaget jeg en hvit bue som gled fram bak grotteåpningen. Buen vokste og ble til en rund lysende gråhvit sky som var like stor og rund som den i venstre grotte.
Da sklia var 15 meter lang hadde hylla flyttet seg høyere og nærmere midten på bakveggen kunne jeg se at grottene var like store, og ville ned å undersøke om de var like store.
Jeg: - Jeg vil undersøke i den andre grotta!
Noen: - Ja, det skal du.
Plutselig gled jeg ut fra hylla, og til høyre 30 meter nedover i en sklie der og stoppet i enden og kikket på skya og den glasaktige delen av grotta, og rundt på tappene. Tappene gjorde akkurat det jeg ba dem om og fikk hale etter seg. Den høyre grotta var like stor som den venstre gigantkulegrotta, men den var speilvendt.
Jeg likte meg ikke i den høyre gigantkulegrotta fordi det var mørkt der, og var ikke lenge der.
* * *
KAPITTEL 21
TVILLINGKULEGROTTENE KRYMPER OG BLIR MØRKERE
Etter at jeg hadde undersøkt høyregrotta begynte tvillingkulegrottene å krympe raskere. Lysskyene i venstregrotta og høyregrotta svingte nærmere hverandre, og jeg fikk det travelt med å følge med på alt som skjedde.
Da sklia var 10 meter lang var bølgen rundt hylla 1 meter høy 1 meter fra meg. Samtidig hadde jeg flyttet seg nærmere taket og de to skyene krympet til 10 meter i diameter og kommet nærmere meg.
Når jeg kikket rett på midtskillet kunne jeg se kanten på den lysende skya i venstregrotta og lyset fra den hvitgrå skya i høyregrotta samtidig.
Den venstre skya gled sakte mot skilleveggen mens den høyre gled raskere, samtidig som de glasaktige delen gled mer bakover. Underkanten i skilleveggen var 1 meter bred og 10 meter lang da skilleveggen foran var 5 meter høy og 3 meter bred på det smaleste 10 meter fra meg da skyene var 8 meter i diameter 30 meter fra meg.
Da skliene var 5 meter lange og bakveggen og taket beksvart sank jeg 1 meter inn i bakveggen, og den i meter høye bølgen omringet meg. Sklia forsvant, og ble jeg flyttet høyere opp og nærmere midten mellom tvillingkulegrotta nesten opp i taket. - Da kunne jeg se begge lysskyene når jeg kikket rett på midtskillet.
Da skyene i venstre og høyre kulegrotta var 7 meter i diameter var underkanten i åpningen 0,5 meter bred hadde den glasaktige delen av kulegrottene glidd 20 meter bakover. Det var 25 meter mellom skyene da jeg ble flyttet nærmere midten mellom skyene og midten mellom tvillingkulegrottene, og nærmere taket.
Da lysskyene i venstre og høyre grotta var 6,5 meter i diameter, og underkanten i åpningen 25 centimeter bred begynte den å gli bakover under meg.
Da kanten foran mellom grottene var 2 meter bred på det smaleste fikk den lysende skya i venstregrotta en lodden kant nede på høyresiden. Det samme skjedde på venstresiden av skya i høyregrotta. Deretter ble begge skyene lodne, og gjorde det mørkere i gigantkulegrottene.
Da avstanden fram til de lodne skyene og mellom dem var 25 meter var de lodne skyene 6 meter i diameter 6 meter fra meg, var kanten i skilleveggen foran 1 meter bred på det bredeste.
Avstanden fram til de lodne skyene var 20 meter da kanten på skya i venstregrotte oppløste seg nede på høyresiden og deretter hele skya mens jeg flyttet meg lenger til venstre, og høyere opp. Det samme skjedde i høyregrotta, men der oppløste kanten seg først nede på venstresiden.
De to lodne skyene lignet to glasaktig skiver med 30 centimeter høye runde kanter og grottene ble enda mørkere.
Da lysskyene var 5 meter i diameter 15 meter fra meg og avstanden mellom dem 15 meter, oppdaget jeg at den runde glasaktige skiva i høyregrotta flyttet seg mot skilleveggen i stor fart og de kom til å kollidere og bli ødelagt, og jeg ropte etter hjelp.
Jeg: - Hjelp! Den lysende skiva i høyregrotta kommer til å kollidere med skilleveggen! Den blir
ødelagt hvis ingen stopper den!
Noen: -.
Ingen svarte! Men farten sank og lysskiva stanset i skilleveggen som bare fikk et par bølger der den traff.
Selv om jeg ble flyttet til høyere opp og høyre under taket hadde jeg alltid den lysende skiva i venstre kulegrotta rett foran meg. Jeg måtte alltid kikke til høyre for å se inn i den høyre gigantkulegrotta.
Jeg kunne se begge lysskivene samtidig da skilleveggen var 1 meter bred på det smaleste og 3 meter høy 3,5 meter fra meg, og de lysende skivene 3,5 meter i diameter da avstanden mellom dem var 10 meter.
Jeg sank 1,5 meter inn i bakveggen samtidig som bølgen klemte meg fast inne i hjørnet under taket, samtidig som skliene ned i gigantkulegrottene forsvant da avstanden til skilleveggen var 3 meter.
Lysskyene var 7 meter i diameterne 3 meter fra meg var avstanden mellom dem 7 meter da underkanten i skilleveggen da den nedre halvdelen av skilleveggen ble skarp som et sverd og grottene begynte å krysse over i hverandre i bakveggen.
Da lysskyene var 7 meter i diameter ble jeg ble flyttet sidelengs ut og framover under taket og trodde jeg skulle fortsette inn i høyregrotta da bakveggene hadde krysset over i hverandre.
Avstanden mellom skivene til midten på skilleveggen var 4 meter og skivene 2 meter i diameter 4 meter fra meg da jeg kjente et rykk, og hørte en fresende lyd.
Da jeg kikket etter lyden oppdaget jeg en beksvart flekk med diameter på 10 centimeter med 10 centimeter lange tagger hadde lagt seg nede på høyresiden i den glasaktige kanten på den lysende skiva i venstregrotta.
Mens jeg kikket på flekken kom et nytt rykk og en ny svart flekk med fresende lyd og10 centimeter lange tagger ut til sidene la seg inntil den første, og gjorde flekken større.
Jeg kikket inn i høyregrotta for å se om det samme hadde skjedd der. Det hadde det. Men der var den svarte flekken på venstresiden.
Mens jeg kikket kom det en serie rykk og beksvarte flekker med pigger la seg inntil hverandre og gjorde det mørkere og mørkere. Da skivene var halvfulle av svarte flekke økte størrelse på flekkene og lysskivene ble raskere svarte. Jeg kikket fram og tilbake mellom grottene, og så at de ble mørkere samtidig som flekkene la seg.
Da den siste fresende flekken la seg ytterst oppe på venstrekanten i venstre gigantkulegrotte ble det bekmørkt overalt. Jeg likte ikke mørket og trodde det var slutten, og ropte jeg etter hjelp.
Jeg: - Hjelp! Det er bekmørkt her! Noen må hjelpe meg! Jeg vil se lys!
Noen: - .
Ingen svarte og jeg ble liggende i mørket. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre, og fryktet at dette var slutten på livet mitt.
* * *
KAPITTEL 22
FRA BEKMØRKE TIL LYSEGRÅTT LYS
Men etter en lang stund i mørket rykket jeg til og hørte et knepp, og kikket foran meg. Deretter rykket jeg til en gang til og hørte et knepp, etterfulgt av en serie rykk og knepp i økende tempo før det ble stille. Deretter kom det tre rykk og tre knepp i sakte tempo, og ny pause og to rykk og to knepp, før det ble stille igjen. Jeg lurte på hva det var som skjedde foran meg.
Plutselig rykket jeg til og hørte et knepp samtidig som en 1,5 meter lang vannrett 5 centimeter høy stripe hvitt lys strålte mot meg. Deretter kom det nye rykk og knepp og lysstripa buet oppe og nede og vokste seg rund mens rykkene og kneppene ble til en durende lyd som stanset med et rykk og et knepp da åpningen ble kulerund og 1,5 meter i diameter, og full av hvitt lys.
Jeg kikket i den høyre grotta for å se om det samme hadde skjedd der. Det hadde det. Men lysåpningen hadde flyttet seg 2 meter nærmere. Veggene rundt begge lysåpningene var beksvart 1 meter rundt dem, og mellom dem. Den høyre lysåpningen fortsatte mot den venstre, og begge kom nærmere.
Da den høyre lysåpningen var 0,5 meter fra den venstre var jeg sikker på at den høyre lysåpningen kom til å kollidere med den venstre, og begge ville bli ødelagt hvis ingen stoppet den, og ropte til noen om hjelp.
Jeg: - Hjelp! Noen må stoppe den høyre lysåpningen før den kolliderer med den venstre
lysåpningen og begge kommer til å bli ødelagt!
Noen: -.
Ingen kom, og den høyre grå lysåpningen svingte inn i den venstre lysåpningen og stanset sakte i venstrekanten i den venstre lysåpningen, og gjorde den hvite lysåpningen litt grålig.
Den høyre lysåpning var noen centimeter mindre enn den venstre, slik at det ble en eksentrisk hvit sirkel rundt den venstre lysåpningen. Etter at dette skjedde ble jeg rykket fram og tilbake oppe på bakveggen mens lysåpningen kom nærmere og den eksentriske sirkelen forsvant.
Det ble ikke stille før den svarte kanten rundt lysåpningen forsvant bakover samtidig som lysåpningen ble 1 meter i diameter.
* * *
KAPITTEL 23
JEG LÆRER Å ÅPNE OG LUKKE LYSÅPNINGEN LYNRASKT OG LYDLØST
Lysåpningen ble stående vidåpen, og jeg ville prøve å lukke den.
Jeg: - Lukk lysåpningen!
Plutselig kom kneppene og rykkingen tilbake, og lysåpningen lukket seg sakte. Det ble bekmørkt igjen, og jeg ville tilbake til lyset.
Jeg: - Åpne lysåpningen!
Lysåpningen åpnet seg ikke, og jeg fryktet jeg aldri skulle se lyset mer, og måtte ha hjelp av noen.
Jeg: - Noen må hjelpe meg tilbake til lyset! Det er bekmørkt her, og jeg greier ikke å åpne
lysåpningen!
Noen: - .
Ingen svarte, og jeg ble liggende skremt i mørket. Men etter en stund kjente jeg et rykk, og hørte et knepp, og et rykk og et knepp, og et enda et rykk og et knepp. Og den vannrette lysstripa viste seg igjen og lysåpningen åpnet seg sammen med rykkene og kneppene og ble rund og full av lys igjen.
Da tenkte jeg at jeg hadde lukket den for mye, og bestemte meg for å lukke lyssåpningen sakte, og stanse den når den var 5 centimeter høy.
Jeg: - Lukk lysåpningen sakte.
Lysåpningen lukket seg sakte. Og da jeg trodde den var 5 centimeter ba jeg den stoppe. Lysåpningen stoppet, men åpningen var 15 centimeter høy. Da jeg nå ba den lukke seg ett knepp til og ble 10 centimeter høy. Deretter ba jeg lysåpningen lukke seg et knepp til, og den ble som en 5 centimeter høy og 1 meter lang lysstripe.
Når jeg nå ba lysåpningen lukke seg et knepp til ble det bekmørkt. Og når jeg ba lysåpningen åpne seg, åpnet den seg med svakere risting og knepp, og ble kulerund.
Jeg begynte å leke meg med å lukke og åpne lysåpningen. Kneppingen og ristingen ble svakere hver gang. Jeg sluttet ikke før jeg kunne lukke og åpne lysåpningen lynraskt og lydløst.
* * *
KAPITTEL 24
FRA FORFERDELIGE SMERTER TIL HERLIGHET
Jeg kikket i lyset da jeg kjente forferdelige vonde ristende smerter under meg. Jeg lukket lysåpningen og kikket ned i mørket for å se hva det var. Men da jeg kikket ble de forferdelige smertene enda verre.
Jeg ropte til smertene at de skulle forsvinne, men de ble bare verre og verre. Det kom lange serier med ristende og huggende forferdelige smerter under meg. Jeg ristet og skalv og ropte til smertene at de skulle forsvinne. Men smertene ble verre og verre. Da åpnet jeg lysåpningen og kikket ut i lyset og ropte på hjelp.
Jeg: - Noen må komme å hjelpe meg! Det er noen forferdelige huggende smerter her som jeg ikke
greier å ta bort! Hjelp meg!
Noen: -.
Ingen hjalp meg, og smertene ble helt forferdelige. Jeg trodde ikke jeg skulle overleve smertene, og ropte så høyt jeg kunne.
Jeg: - Hjelp meg!! Noen må komme å hjelpe meg!! Det er noen forferdelige smerter her! Hjelp meg!
Hjelp meg! Hjelp meg!!
Jeg ropte “Hjelp meg!” tre ganger, men jeg hørte jeg ropte Jahve tre ganger, og syntes det var merkelig. Smertene forsvant helt og jeg kjente en deilig varme strømmet gjennom meg som fylte meg med inderlig herlighet. Jeg kunne ikke takke Jahve nok for at han hadde tatt bort de forferdelige smertene fra meg.
* * *
KAPITTEL 25
JEG BLIR JAHVES SISTE PROFET
Plutselig merket jeg noe beveget seg bak meg og hørte en susende lyd. Jeg ville se hva det var og kikket bakover i lysåpningen.
Lyden lignet en susende vind og en sildrende bekk, og sluser som ble åpnet. Lydene kom nærmere og ble sterkere, men forsvant da jeg da jeg hørte lyden av en tung port som ble åpnet, og tunge skritt som kom nærmere og stanset bak meg.
Jeg: - Det er noen der!
Jahve: - Jeg er en venn.
Jeg: - Er det du som har laget alt jeg har opplevd?
Jahve: - .
Jahve svarte ikke, men jeg kjente igjen stemmen.
Jeg: - Jeg hørte at du kom.
Jahve: - Du var i vanskeligheter, og trengte hjelp.
Jeg: - Ja, jeg greide ikke å ta bort de forferdelige smertene. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre.
Jahve: - Vil du hjelpe meg?
Jeg: - Ja! Det vil jeg gjerne!
Jahve: - Du skal huske alt du opplever.
Jeg: - Ja! Slik som jeg husker alt jeg har opplevd hittil?
Jahve: - Ja. Og du skal undersøke alt du opplever.
Jeg: - Ja. Slik som jeg har undersøkt alt jeg har opplevd hittil?
Jahve: - Ja. Du skal til menneskene og fortelle at jeg har hørt menneskenes bønn om hjelp, og at jeg
vet at menneskene har kommet i vanskeligheter, og fortelle menneskene at de skal fortsette
å leve etter den vonde tidene de har kommet inn i.
Jeg: - Ja, men hva er menneskene?
Jahve: - Jeg kan ikke forklare deg det nå. Men du kommer til å forstå alt etter hvert.
Jeg: - Ja.
Jahve: - Du kommer til å få det vondt hos menneskene. Men uansett hva du opplever skal du skal
aldri være redd, og du skal aldri gi deg!
Jeg: - Ja, men, hvis jeg får det så vondt som jeg hadde da du måtte hjelpe meg da? Jeg greide
ikke å ta bort de vonde smertene selv. Hva skal jeg gjøre da?
Jahve: - Du skal gjøre det du tror er riktig, og gjøre så godt du kan. Men hvis du ikke greier å ta bort
det vonde, kan du be meg om hjelp! Jeg er alltid i nærheten av deg!
Jeg: - Da skal jeg klare det!
Jahve: - Når du forteller menneskene at du har snakket med meg, vil menneskene hjelpe deg. Du
kommer til å vinne til slutt. - Jeg skal legge forholdene til rette for deg!
Jeg: - Ja, når du hjelper meg skal jeg klare det!
Jahve: - Når du har vært hos menneskene skal du tilbake til meg og fortelle meg alt du har opplevd.
Jeg: - Ja!
Jahve: - Jeg må gå nå, men jeg skal komme tilbake til deg.
Jeg: . Ikke gå!
Jahve: - Jeg må gå nå.
Jeg: - Ikke gå fra meg!
Jahve forsvant og jeg forsto ikke hva menneskene var. Men jeg skulle forstå alt etter hvert, og fortelle menneskene alt jeg hadde lovet Jahve.
* * *
KAPITTEL 26
JEG LÆRER Å BRUKE DE SMÅ OG STORE TRYKKFØLELSENE
Etter at jeg snakket med Jahve kikket jeg i lyset og oppdaget en skygge nede på høyresiden i lysåpningen Jeg ville undersøke hva det var, og snudde meg og oppdaget at jeg lå på en hylle øverst i en 10 meter lang og 7 meter bred grotte som hadde en svart åpning i bunnen med diameter på 1 meter.
Jeg buktet meg ned fra hylla og forsvant 2 meter meter inn i et svart mykt vev. Jeg stanget i noe beinhardt, og ville tilbake, men jeg greide ikke å rygge. Jeg bare kavet, og trengte hjelp.
Jeg: - Jahve, du må hjelpe meg! Jeg sitter fast i svart vev i bunnen av grotta og greier ikke
å kommer tilbake!
Jahve: - Du må lage store og små trykkfølelser!
Jeg lagde store og små følelser og buktet meg i vevet, og trengte hjelp.
Jeg: - Jahve! Jeg gjorde som du sa, men jeg kommer ikke ut! Jeg bare bukter meg i vevet!
Jahve: - Lag bare små trykkfølelser.
Jeg lagde bare små trykkfølelser og trykket meg ut av vevet, og buktet meg opp til hylla igjen og la meg på hylla.
Plutselig ble jeg kastet mellom grotteveggene, og hørte høye skramlebråkelyder og ristebankelyder. Jeg ropte til grottevggene at de skulle stoppe, men bråket bare fortsatte, og jeg trengte mer hjelp av Jahve.
Jeg: - Jahve! Du må hjelpe meg! Det er mørkt her og jeg blir kastet mellom veggene. Også
er det er noen forferdelige høye ristebankelyder og skramlebråkelyder i dem som ikke vil
stoppe!
Jahve: - Lag store og små trykkfølelser!
Jeg lagde store og små trykkfølelser og ble kastet mellom veggene noen ganger før kastingen mellom grotteveggene og ristebankeristelydene forsvant. Men skramlebråkelydene fortsatte, og plutselig hørte jeg stemmer, og trodde det var Jahve som snakket til meg.
Jeg: - Jahve! Jeg forstår ikke hva du sier!
Jahve svarte ikke, men når jeg lyttet hørte jeg at det ikke var Jahve. Stemmene kom fra lyset i grotteveggen, ikke bak meg. Men hva ristebankelydene og skramlebråkelydene og stemmene var forsto jeg ikke, og gledet jeg meg til å forstå det senere.
Plutselig ble det lyst og stille, og da buktet jeg meg opp og la meg på hylla, og raste ned til bunnen i grotta. Jeg forsøkte noen ganger, men raste ned. Jeg lette etter etter hylla uten å finne den og la meg på bunnen i grotta. Men det var vondt å ligge der, og jeg trengte hjelp av Jahve.
Jeg: - Jahve! Hylla jeg lå på er borte! Jeg har forsøkt å legge meg mange ganger, men jeg raser
i bunnen hver gang. Jeg har prøvd å ligge på bunnen, men det er hardt og vondt å ligge der!
Jahve: - Bruk så lite følelser du kan!
Jeg lagde så lite følelser jeg kunne, og kjente en deilige stripefølelse strømme gjennom meg når følelsene traff grotteveggen. Jeg lette til jeg fant de deiligste stripefølelsene og la meg foran lyset, og begynte å kose meg med med stripefølelsene.
* * *
KAPITTEL 27
GROTTA KRYMPER OG BLIR LYSERE
Det kunne plutselig bli bekmørkt i grotta, men det gjorde ingen ting når jeg kunne kose med stripefølelsene og lytte etter stemmer og lyder, og kjenne ristebankelydene som ristet meg.
Når det var lyst, og stille hørte jeg gvinesurklelyder i grotteveggen på høyre side, og begynte å lytte etter de også.
Når skramlebråkelydene begynte kunne jeg ofte høre lave stemmer, og prøvde å forstå hva de sa. Men stemmene var så lave og utydelige, at jeg ikke forsto et eneste ord.
Plutselig ble gvinesurklelydene mye høyere og varte lenger. Og da jeg kikket oppdaget jeg at grotteveggen beveget seg ut og inn, og at grotta hadde krympet og blitt 6 meter høy og 4 meter bred og lysere, og det svarte vevet jeg trodde var en tunnel lignet en grå prikk.
De høye hvine og surklelyden i grotteveggen hørte jeg best når det var still og lyst. Jeg ville finne ut hvor lydene kom fra og ble rask til å kikke. Da oppdaget jeg at jeg kunne fokusere på bevegelser i grotteveggen uten å snu meg og flytte meg.
Jeg ble sikker på at stemmene og skramlebråkelydene kom fra lyset i grotteveggen, og at bevegelsene og gvinesurklelydene kom fra høyresiden av lyset. Men hvor ristebankelydene kom fra det forsto jeg ikke og gledet jeg meg til å forstå det.
Plutselig ble ristebankelydene forandret til myke huskebevegelser og skiftet på å være der. Jeg likte de myke huskebevegelsene best og trodde det hadde med lyset å gjøre, fordi det gjerne var lysere i grotta da.
Jeg lå i lyset og kikket i grotteveggen da en skygge beveget seg på skrå fra venstre og gjorde det mørkere i grotta. Senere kom det to skygger. Først en og deretter en til som gjorde det nesten mørkt. Jeg forsto ikke hva skyggene var, og trøstet meg med at jeg skulle forstå det senere.
Jeg lå i mørket og fikk problemer med å snu meg til lyset. Da jeg forsøkte kjente jeg at stripefølelsene var mindre kilende, og da jeg endelig endelig greide å snu meg oppdaget jeg at grotta hadde krympet og blitt 5 meter høy og 2,5 meter bred.
Jeg likte å ligge i lyset og lytte etter stemmer og alle lydene. Stemmene kunne holde på lenge før de forsvant, og kunne komme tilbake igjen. Gvinesurkle og skramlebråkelydene ble høyere og tydeligere, og ristebankelydene hardere, og huskebevegelsene langsommere, og mykere.
Jeg lå i mørket da grotteveggene dunket hardt mot meg. Lyset var i grotteveggen svakt og flakkende og jeg hørte noen snakket. Men jeg forsto ikke hva de sa, eller hva dunkingen var, og gledet meg til å forstå dette senere.
Dunkingen gjentok seg siden, men da var det bekmørkt i grotta, og så trangt at jeg ikke greide å snu meg rundt.
* * *
KAPITTEL 28
JEG FORSTÅR HVA STEMMENE I GROTTEVEGGEN SIER
De deilige stripefølelsene ble stadig svakere samtidig som det ble vanskeligere å snu meg. Til slutt greide jeg ikke å snu meg mot lyset, og ropte på Jahve.
Jeg: - Jahve! Jeg greier ikke å snu meg mot lyset! Du må hjelpe meg!
Jahve svarte ikke. Men jeg husket følelsene som jeg bruke da jeg trykte meg ut av i det svarte vevet i bunnen av grotta, og trykte til. Da kjente jeg deilige små og store trykkfølelser strømme gjennom meg, og snudde meg uten problemer og oppdaget at grotta hadde krympet mer og blitt 2 meter høy og 1,5 meter bred.
Jeg trykte i lyset i grotteveggen da jeg hørte en høy stemme.
Stemme: - Kom og se! Det sparker i magen! - Se der!
Mange stemmer: - Få se! Hvor da?
Tydelig stemme: - Se der! Se! Se der!
Jeg forsto hva stemmene sa, og ville høre mer.
Jeg: - Hvem er det som snakker i grotteveggen?
Ingen svarte, og stemmene ble lavere og forsvant.
Jeg trykket i grotteveggen for at stemmene skulle komme tilbake, men de svakere og forsvant. Jeg kunne ofte høre lave og utydelige stemmen, men jeg forstå ikke hva de sa, og gledet meg til å forstå det senere.
Jeg lå i mørket og ville snu meg, men det var så trangt at jeg ikke greide å snu meg med trykkfølelsene, og trengte hjelp.
Jeg: - Jahve! Jeg greier ikke å snu meg mot lyset! Du må hjelpe meg!
Jahve svarte ikke, og da bestemte jeg meg for å snu meg med all den kraften jeg hadde i de store og små trykkfølelsene og trykket til.
* * *
KAPITTEL 29
JEG OPPDAGER DE SMÅ TRYKKFØLELSENE MINE
Da jeg trykket til fikk jeg en serie harde slag i lysåpningen. Og da jeg prøvde å snu meg en gang til fikk jeg en serie nye slag i lysåpningen. Jeg ville se hva det var, og presset lysåpningen så langt fram at jeg så lyset i grotteveggen, og ba om to harde slag. Jeg så noe svart kom opp fra sidene som traff meg to ganger i lysåpningen, og kjente slagene i de små trykkfølelsene.
Jeg presset lysåpningen så langt fram jeg kunne, og ba de små trykkfølelsene slå meg en gang. Da så jeg to svarte klumper kom opp fra sidene som traff meg meg i lysåpningen, og gled tilbake. Jeg kjente salgene og bevegelsene i de små trykkfølelsene, og måtte undersøke.
Jeg ba de to svarte klumpene komme sakte tilbake, og stanset dem foran lysåpningen og kikket på dem. Jeg ba de bevege seg opp og ned og ut og inn, og til sidene. De gjorde akkurat det jeg ba dem om.
De små trykkfølelsene lignet to svarte perler med diameter på 15 centimeter i enden på to 1 meter lange perler som kom opp på begge sidene. De gjorde akkurat det jeg ba dem om, og jeg lurte på hvorfor jeg ikke hadde sett de små trykkfølelsene før.
* * *
KAPITTEL 30
JEG FORSTÅR AT JEG IKKE ALLTID ER VÅKEN
Jeg hadde snudd meg mot lyset uten å ha bedt om det, og lå og koste meg med de små trykkfølelsene, og oppdaget at de plutselig var borte. Jeg ba de små trykkfølelsene komme tilbake og la de foran meg. Men plutselig var de borte uten at jeg hadde bedt dem om det.
Jeg måtte undersøke hvordan dette skjedde og la de foran, og kikket på dem. Men plutselig var de borte uten at jeg hadde bedt dem om det.
Jeg ba de små trykkfølelsene legge seg i lyset og bestemte meg for å følge nøye med, og fortsatte å kose meg. Etter en stund oppdaget jeg at de små trykkfølelsene gled ut til sidene, og at lysåpningen lukket seg.
Jeg ba lysåpningen holde seg åpen og fulgte med. Jeg kjente jeg ble veldig sliten, og så de små trykkfølelsene gled ut og ned til sidene, og at lysåpningen lukket seg mot min vilje.
Da forsto jeg at jeg ikke alltid hadde vært våken, og hvorfor mye av det jeg opplevde hadde skjedde så plutselig.
* * *
KAPITTEL 31
JEG FINNER EN DEILIG KILEFØLELSE
Jeg lå i lyset da noe traff baksiden på den venstre lille trykkfølelsen min og oppdaget en mørkegrå 1 meter lang og 10 centimeter tykk tvinnet dobbeltslange som dinglet fram og tilbake i gråtta. Jeg lurte på hvorfor jeg ikke hadde sett den før og ba de små trykkfølelsene gripe den, for å se på den.
Da jeg forsøkte med begge trykkfølelsene dyttet jeg dobbeltslangen unna. Men da jeg forsøkte med bare venstre trykkfølelse huket jeg den og dro den til meg, og grep rundt den med begge de små trykkfølelsene mine.
Men dobbelslangen var såpeglatt. Da jeg dro den til meg gled dem gjenom hendene mine og da kjente jeg en deilig kilefølelse. Jeg lette til jeg fant den deiligste kilefølelsen, og kunne lligge å kose meg med den og de store trykkfølelsene.
* * *
KAPITTEL 32
JEG FINNER EN DEILIG GAPEKILEFØLELSE
Mens jeg koste tenkte jeg på de forferdelige huggende smertene jeg haddekjent i mørket under meg, og ville undersøke om de var der ennå.
Dersom de var der ville jeg be Jahve om å ta dem bort. Jeg lukket lysåpningen og kikket ned og ba om bare litt huggende smerte, og kjente en liten gapende bevegelse.
Jeg ba om litt mer smerte, men kjente en større gapende bevegelse som gled tilbake. Jeg ba om enda mer smerte, og kjente en større gapende bevegelsen, men ingen forferdelig smerter.
Jeg ville finne ut om de forferdelige huggende smertene var der ennå, og ba om all den forferdelige huggende smerten jeg hadde kjent! Da kjente en stor gapende bevegelse, og en deilig kilefølelse under meg da gapefølelsen lukket seg.
Jeg undersøkte gapekilefølelsen til jeg fant den deiligste følelsen, og prøvde å kose meg med den og den vridd dobbelslangen og de store trykkfølelsene samtidig. Men det var vanskelig, og jeg koste meg bare med en eller to om gangen.
* * *
KAPITTEL 33
JEG OPPDAGER MINE TO STORE TRYKKFØLELSER
Jeg lå i mørket da jeg kjente et slag på utsiden av den venstre store trykkfølelsen, og ba det gjenta seg. Men ingen ting skjedde. Etter en stund kjente jeg to slag, og ba de gjenta seg. Men ingen ting skjedde og jeg ville undersøke hva det var. Men grotta hadde krympet og blitt så trang at jeg ikke greide å snu meg, og trengte hjelp.
Jeg: - Jahve! Du må hjelpe meg! Jeg vil snu meg for å undersøke hva det er som slår meg på den
venstre store trykkfølelsen. Men det er så trangt her at jeg ikke greier det.
Jahve svarte ikke, og jeg presset lysåpningen så langt fram at jeg så lyset i grotteveggen, og oppdaget svarte perler som beveget seg. Jeg kjente bevegelsene i de store trykkfølelsene og ba trykkfølelsene bevege seg opp og ned, og ut og inn, og til sidene.
De store trykkfølelsene gjorde akkurat det jeg ba dem om, og jeg lurte på hvorfor jeg ikke hadde sett de før, og så fram å forstå dette senere.
De to store trykkfølelsene mine var to 15 centimeter brede runde svarte perler som kom ut under lysåpningen med 5 centimeter mellomrom og stakk 30 centimeter framover og 90 grader 30 centimeter nedover der de ble 3 centimeter brede. I enden nederst stakk det ut to 3 centimeter lange perler til hver side i 30 graders vinkel.
* * *
KAPITTEL 34
JEG OPPDAGER TO ANDRE STORE TRYKKFØLELSER
Plutselig kjente jeg et nytt slag på utsiden av venstre store trykkfølelse, og ba slaget gjenta seg, men det skjedde ingen ting. Jeg kikket ned i grotta, men jeg kunne ikke se noe nytt der.
En stund gjentok slaget seg, og da bestemte jeg meg for å finne ut hva det var. Jeg bøyde lysåpningen enda lengre fram og kikket på den venstre store trykkfølelsen min uten å se noe nytt.
Men jeg var sikker på at det var noe, og bestemte meg for undersøke høyere opp, og snudde meg til høyre og kikket høyer oppe. Da oppdaget to andre store trykkfølelser på venstre side og ba de bevege seg opp og ned, ut og inn og til sidene. Men de beveget seg ikke, og jeg kjente ingen ting i de store trykkfølelsene mine.
Jeg ville undersøke dem nærmere og ba de de små trykkfølelsene hente dem, men en usynlig vegg stoppet dem.
Jeg bestemte meg for aldri å glemme de to andre store trykkfølelsene, og kikket nøye før jeg la meg tilbake i grotta, og så fram til å forstå hva det var senere.
* * *
KAPITTEL 35
JEG FINNER DEILIGE STRYKEKILEFØLELSER
Jeg lå i bekmørket da jeg kjente noe traff meg meg bak og kilte når jeg ristet og hørte på ristebankelydene. Jeg forsøkte å snu meg for å undersøke, men jeg greide ikke. Men da jeg prøvde kjente jeg en deilig strykekilefølelse bak meg og på sidene når jeg traff grotteveggen.
Jeg lette til jeg fant den deiligste strykekilefølelsen bak meg og på sidene, og brukte de store og små trykkfølelsene til å gli fram og tilbake i grotta mens jeg lyttet på etter stemmene og lydene i grotta.
Jeg brydde meg ikke om at det nesten alltid var mørkt i grotta når jeg kunne ligge og lytte på lydene og kose meg.
* * *
KAPITTEL 36
JEG TAR BORT SMERTER FRA DE SMÅ OG STORE TRYKKFØLELSENE
Det var mørkt i grotta da jeg kjente verkende smerter ytterst i de store trykkfølelsene, og ba de forsvinne forsvant de ikke, og jeg trengte hjelp av Jahve.
Jeg: - Jahve, du må hjelpe meg! Jeg har smerter ytterst i de store trykkfølelsene, og klarer ikke å ta
de bort!
Jahve svarte ikke, men da jeg forsøkte å snu meg for å se hva det var og trakk de store følelsene til meg forsvant smertene. Og senere, når jeg kjente de vonde smertene trakk jeg de til meg, og kunne fortsette å kose meg.
Jeg hadde snudd meg mot lyset, uten å ha bedt om det, og kjente de samme vonde smertene ytterst i de små trykkfølelsene. Jeg så de lå inntil grotteveggen og da jeg trakk de til meg forsvant smertene. Da tenkte jeg at smertene kom fra grotteveggen, og så fram til å forstå hva smertene var.
* * *
KAPITTEL 37
OMGIVELSENE BLIR FORVANDLET
Jeg lå i lyset kikket på de små trykkfølelsene mine da jeg plutselig gled ned under en beksvart kant og trykket meg tilbake med de små trykkfølelsene.
Etter en kort stund senere gled jeg lenger ned og trykket meg opp igjen. Men straks gled jeg enda lenger ned i mørket og presset meg opp, slik at jeg kunne se lyset. men straks sank jeg lenger ned i mørket, og greide ikke å komme opp til lyset.
Jeg kjente lysåpningen traff en myk vegg, og ville undersøke hva det var, og trykket meg inn og tilbake. Jeg likte ikke mørket. Jeg ville tilbake til lyset, og ropte etter hjelp.
Jeg: - Jahve, du må hjelpe meg! Jeg har glidd inn i en mørk tunnel, og greier ikke å
komme tilbake!
Jahve svart ikke, og jeg rykket lenger inn i tunnelen. Veggene presset seg mot de små trykkfølelsene mine, og jeg hørte en lav stemme.
Lav stemme: - Ahhh! Ahhh!
Rykkingen gjennom tunnelen fortsatte og hodet mitt ble presset 30 grader bakover og til venstre, og jeg kjente de store trykkfølelsene mine fikk god plass i grotta. Da hørte den lave stemmen igjen.
Lav stemme: - Ahhh!. Ahhh!
Plutselig hørte jeg en dirrende risting jeg og gled gjennom svingen. Jeg lurte på hva dirringen var, og kjente de store trykkfølelsene mine fulgte etter meg. Den dirrende ristingen kom tilbake, og jeg gled videre i tunnelen.
Jeg lurte på hva ristingen og dirringen var, og så fram til å forstå det.
Plutselig hørte jeg en lys stemme.
Lys stemme: - Nå skjer det!
Jeg ble snudd mot venstre og hørte lave stemmer, og så et lys som blinket foran meg. Da jeg kikket etter lyset oppdaget jeg en trekantet åpning med sterkt lys. Åpningen lignet en trekantet stjerne med en 1 meter lang tagg opp, og to 1 meter lange tagger til hver side.
Jeg gled ut gjennom åpningen forbi en 3 meter bred og 10 meter lang grå perle på venstre side.
Plutselig hørte jeg høye stemmer, og så to hvite skapninger og et sterkt hvitt lys.
Lys stemme: - Jeg tar det! Det er en gutt!
Den lyse stemmen kom ut av et svart hull som åpnet og lukket seg under to mindre svarte hull på toppen av en skapning som var 8 meter høy, og 5 meter bred.
Jeg ble løftet opp og snudd rundt. Da oppdaget jeg at grotta var firkantet, 70 meter lang og 50 meter bred og hadde firkantede perler på veggene. Jeg hadde ikke sett så rette linjer siden jeg så lysstrålene som kom ned fra i taket i perlegrotta.
Grov stemme: - Gi han til meg!
Jeg kikket etter den grove stemmen, og så at ordene kom ut av et svarte hull som åpnet og lukket seg under to svarte hull på toppen av en 10 meter høy, og 7 meter bred hvit skapning.
Plutselig hørte jeg den høye pipetonen fra perlegrotta igjen, og kikket etter lyden for å se hvor den kom fra. Men jeg fant ikke feste for de små og store trykkfølelsene mine, og kjente huggende smerter inne i meg før jeg traff grotteveggen, og oppdaget at gulvet var flatt og fullt av hvite og svarte firkantede perler som sto vekselvis med 20 centimeter lange sider.
Lys stemme: - Mistet du han?
Grov stemme: - Ja. Han sprellet helt forferdelig!
Lys stemme: - Gikk det bra med han?
Grov stemme: - Ja! Han er frisk, og i orden. Du må holde han godt fast, så du ikke miste ham! Han
er så vill!
Lys stemme: - Ja! Gi han til meg!
Den store skapningen gav meg til den mindre skapningen og jeg hørte ristebankelydene da jeg gled gjennom grotta og ble lagt ned på en hylle, og snudd rundt og strøket på.
Mørk stemme: - Det er en til!
Jeg ble pakket inn i noe hvitt, og hørte ristebankelydene når jeg gled gjennom grotta og inn i en 5 meter bred, 10 meter lang og 30 meter høy firkantet grotte og lagt ned på en hvit hylle, før det ble mørkt og stille.
Plutselig våknet jeg og hørte ristebankelydene under meg igjen. Jeg ser at jeg glir gjennom en 30 meter høy og 100 meter lang 15 meter bred firkantet gråhvit grotte med 5 lysende perler hengende i stilker i taket med 30 meters mellomrom.
Lys stemme: - Er du våken du da? Jeg holder deg godt fast jeg, så jeg ikke skal miste deg! Du er så
vill du!
Jeg kikker på den svarte åpningen som åpner og lukker seg under de to svarte flekkene øverst på skapningen. og svinger til venstre inn i en grotte som er 30 meter høy og 70 meter lang og 25 meter bred og har to lysende perler hengende i stilker ned i taket full av firkantede grå og hvite perler.
Lys stemme: - Vær så god fru Clementz! Her er den første av tvillingene dine! Du må holde godt på
ham, for han er så vill!
Fru Clementz: - Ja! Kom til meg med han, lille gutten min!
Jeg hørte en mild stemme som jeg kjente igjen fra grotta. Jeg vil snu meg for å se hva det var, og jeg rykker til og grotta svirrer rundt før jeg blir klemt fast og ser en hvit perle som beveger seg.
Fru Clementz: - Kom til mamma da, lille gutten min så skal du få puppen din!
Jeg ser etter lyden, og ser en svarte åpning som åpner og lukker seg under to svarte flekker øverst bak den hvite perlen som beveger seg.
Skapningen er 5 meter bred og 10 meter lang.
Fru Clementz: - Legg han ved den venstre puppen min!
Jeg ble lagt ned foran en rund perle som bulet 2 meter ut og som var 3 meter i diameter.
Fru Clementz stryker meg på høyre side av lysåpningen, og trykker meg mot perlen.
Fru Clementz: - Kjære lille mammas gutt! Det må jo finnes en Gud når det fødes slike deilige
skapninger?
Lys stemme: - Ja! Men pass godt på han, fru Clementz. Han kan sprelle noe forferdelig! Nå skal jeg
gå og hente den andre gutten din!
Fru Clementz: - Du få puppen din. Lille gutten min! Du skal få den venstre puppen. Puppen foran
hjertet!
Fru Clementz løfter opp perlen, og gnir noe som stikker ut inn under lysåpningen. Jeg kjenner noe kommer inn i meg. Jeg greier ikke å holde lysåpningen åpen, og forsvinner inn i meg selv.
Når jeg hører den lyse stemmen åpner jeg lysåpningen og ser skapningen kommer nærmere.
Lys stemme: - Her er den andre gutten din, fru Clementz. Det er to friske og velskapte gutter du har
fått!
Fru Clementz: - Kjære gutten mine! Det er et under at man kan få barn! Tenk å få to deilige gutter
søster! Kan du legge han på den andre siden! Han skal få den høyre puppen min.
Skapningen legger en 0,5 meter lang og 25 centimeter bred hvit perle ned 1 meter ned på fru Clementz høyre side.
Fru Clementz: - Jeg takker Gud for de to friske guttene jeg har fått!
Lys stemme: - Har du tenkt på noe navn til guttene?
Fru Clementz: - Ja. De skal hete Jan og Knut! - Jeg har gitt noen av barna mine navn som har vært
vanskelige å si for dem. Slik at de har fått klengenavn. Og det liker jeg ikke!
Lys stemme: - Ja, barna bør ha navn som er lette å si. Slik at de slipper klengenavn! Har du mange
barn fra før fru Clementz?
Fru Clementz: - Ja. Jeg har syv barn fra før. Fire gutter og tre jenter. Jeg er så glad i barn jeg. Jeg har
tvillinger fra før. En gutt og en jente. Det er andre gangen jeg får tvillinger!
Skapningen går til venstre. Plutselig hørte jeg et smell, og da jeg kikket etter lyden blir jeg blendet av et sterkt firkantet hvitt lys. Jeg hadde aldri sett firkantet lys før, og ble veldig overrasket.
Lys stemme: - Se så fint solen skinner fru Clementz! Himmelen ser helt annerledes ut nå som
krigen er slutt og det er fred, og Norge er et fritt land igjen! Nå er det er det ikke
Hitlertyskland som bestemmer i Norge lenger!
Fru Clementz: - Ja, det er godt det har blitt fred. Tenk på alle de uskyldige barna som har blitt drept
i krigen!
Lys stemme: - Ja, det er helt forferdelig!
Fru Clementz: - Jeg tror menneskene kommer til å utslette hverandre med atombomber! Jeg forstår
ikke hvorfor Gud ikke stopper menneskene fra å krige mot hverandre. De som taper
kriger vil alltid hevne seg, og starte ny krig!
Jeg: BLA! BLA! BLA! BLA! BLA!
Lys stemme: - Hva skjedde?!!
Fru Clementz: - Jeg vet ikke hva det var?!
Jeg forsto ikke hva jeg sa. Jeg ikke klarte å fortelle skapningene at Jahve hadde sagt at menneskene skal fortsette å leve etter den vanskelige tiden de har kommet inn i som jeg hadde lovet.
Lys stemme: - Det blir aldri krig mer nå, fru Clementz. Nå som de allierte og amerikanerne har slått
tyskerne og japanerne sønder og sammen! - Og krig er ikke bare dårlig skal jeg si
deg! Det skjer store oppfinnelser når det er krig! Hadde det ikke vært for krigen
hadde ikke lystgassen du fikk da du fødte tvillingene dine vært oppfunnet! Og du
måtte født dem med store smerter.
Fru Clementz: - Ja, - men jeg forstår ikke at Gud vil at menneskene skal utslette hverandre!
Lys stemme: - Det er ikke alt man forstår, fru Clementz.
Fru Clementz: - Nei. Jeg forstår ikke det.
Lys stemme: - Jeg må gå nå fru Clementz, men bare ring på meg, hvis det er noe du trenger.
Fru Clementz: - Ja, det skal jeg gjøre.
Jeg ser etter skapningen som forsvinner gjennom grotteveggen som ikke har noen åpning.
Jeg: - Jahve! Jeg vil bort til grotteveggen og undersøke hvordan skapningen kan forsvinne gjennom
veggen når det ikke er åpning der!
Jahve svarte ikke, og jeg forsto ikke hvordan jeg skal komme bort til veggen. Og gledet meg til å forstå alt.
Fru Clementz: - Kom og få puppene deres dere to, kjære deilige guttene mine!
Fru Clementz gnir perlen under lysåpningen. Jeg kjenner noe renner inn i meg og blir sliten. Jeg prøver å holde lysåpningen åpen, men jeg greier det ikke, og forsvinner inn i meg selv.
* * *
Journalutskrift fra Solvang sykehus, side 1 og 2.
* * *
INNHOLDSFORTEGNELSE
KAPITTEL
1. Jeg blir vekket i bølgegrotta
2. Perlegrotta med pipetonen og lyssyrålene
3. Bueganggrotta
4. Trekantbuegrotta
5. Lysbua og gigantperla
6. Den lave gigantgrotta
7. Den store grotta med åpning i veggen
8. Gigantsalen
9. Grotta jeg hadde sett oppe fra skrenten
10. Grotta med sklien
11. De fire kulegrottene
12. Den enorme dråpegrotta
13. Sylindergrotta med myke vegger og lite lys
14. Sylindergrotta og slangen
15. Den beinharde åpningen og tunnelen
16. Jeg rives i strimler og blir halvblind
17. Jeg ser rundt lys og blir stiv
18. En gigantkule grotte vokser fram
19. Åpningen i veggen og sklia
20. De to store gigantkulegrotter
21. Tvillingkulegrottene krymper raskt og blir mørkere
22. Fra bekmørke til lysegråttlys
23. Jeg lærer meg å lukke og åpne lysåpningen lynraskt og lydløst
24. Forferdelige smerter til herlighet
25. Jeg blir Jahves siste profet
26. Jahve lærer meg å bruke de små og de store trykkfølelsene
27. Grotta krymper og blir lysere
28. Jeg forstår hva stemmene i grotteveggen sier
29. Jeg oppdager de små trykkfølelsene mine
30. Jeg forstår at jeg ikke alltid er våken
31. Jeg finner en deilig kilefølelse
32. Jeg finner en deilig gapekilefølelse
33. Jeg oppdager mine to store trykkfølelser
34. Jeg oppdager to andre store trykkfølelser
35. Jeg finner en deilig strykekilefølelse
36. Jeg tar bort smerter fra de store og små trykkfølelseneOmgivelsene blir forvandlet
37. Omgivelsene blir forvandlet
* * *
ETTERORD
Messias, Jesus Kristus usynlige gjenkomst til verden skjedde da satanistene hadde myrdet seks millioner jøder under 2. verdenskrig. Jeg ble vekket av Messias, Jesus Kristus og så lys for første gang i fru Gudrun Clementz sin mage den 7. mars 1945. Fem måneder senere, da to atombomber imploderte over Hiroshima og Nagasaki i Japan den 6. og 9. august 1945 var varslet om Messias, Jesus Kristus nære forestående komme til verden to måneder før termin den 23 november 1945.
Atombombene, tegnet på Messias, Jesus Kristus usynlige gjenkomst ble spredte i verden som beskrevet i Matteus 24:27. "For slik som lynet går ut fra øst og lyser like til vest, slik skal det være når Menneskesønnen kommer.
SLUTT