BOK 1
DEN SISTE PROFET FØR DOMMEDAG
MESSIAS, JESUS KRISTUS
USYNLIGE GJENKOMST
EN SANN FORTELLING AV
TALSMANNEN SANNHETENS ÅND
JAN CLEMENTZ
DEN SISTE PROFET FØR DOMMEDAG
EGET FORLAG
2023
* * *
FORORD
Jeg som skriver er Talsmannen, Sannhetens Ånd som er profetert i Johannes evangelium14:15-17. "Dersom dere elsker meg og holder mine bud. 16. Og jeg vil be min Far, og han skal sende dere en annen talsmann som skal være hos dere for alltid. 17. Sannhetens Ånd som verden ikke kan ta imot. For verden ser ham ikke og kjenner ham ikke. Men dere kjenner ham, for han blir hos dere og skal være i dere", og
15:26-27. "Når Talsmannen kommer, han som jeg skal sende dere fra Far, Sannhetens Ånd som går ut fra Far, da skal han vitne om meg. 27. Men også dere skal vitne, for dere har vært hos meg fra begynnelsen", og
16:7-15. "Men jeg sier dere sannheten: Det er best for dere at jeg gå bort. For dersom jeg ikke går bort, kommer ikke Talsmannen til dere. Men går jeg bort, kan jeg sende ham til dere. 8. Og når han kommer, skal han gå i rette med verden og vise den hva synd er, hva rettferdighet er, og hva dom er: 9. Synden er at de ikke tror på meg. 10. Rettferdighet er at jeg går til Far, og dere ser meg ikke mer. 11. Dommen er at denne verdens fyrste er dømt. 12. Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå. 13. Men når Sannhetens Ånd kommer skal han veilede dere til hele sannheten. For han skal ikke tale ut i fra seg selv, men si det han hører. og gjøre kjent for dere det som skal komme. 14. Han skal herliggjøre meg for han skal ta av det som er mitt, og forkynne det for dere. 15. For alt det min Far har, er mitt. Derfor sa jeg at han skal av det som er mitt, og forkynne det for dere". Og
Denne fortellingen handler om hvordan jeg, Talsmannen Sannhetens Ånd opplevde å bli unnfanget i fru Gudrund Clementz sin mage onsdag 7. mars 1945 og livet i hennes mage fram til fødselen klokken 20.25 fredag den 23. november 1945 på Sandefjord sykehus, og neste formiddagen.
* * *
JAN CLEMENTZ
DEN SISTE PROFET FØR DOMMEDAG
MESSIAS, JESUS KRISTUS
USYNLIGE GJENKOMST
ALLE MÅL ER ØYEMÅL
INNHOLDSFORTEGNELSE BAK I BOKEN
KAPITTEL 1
JEG BLIR VEKKET I BØLGEGROTTA
Jahve: - .
Jeg blir vekket av et lysglimt.
Jeg: Jeg tviler på at det er noe. Jeg har aldri opplevd noe før! Jeg vil sove videre!
Jeg sovnet, men plutselig ble jeg vekket av et nytt lysglimt og gled ned til bunnen av en bølge mens jeg ristet og hørte tordenbuldring og stanset et øyeblikk i bunnen før jeg fortsatte oppover en ny bølge mens jeg ristet og hørte tordenbuldringen. På toppen av bølgen så jeg et nytt sterkt lysglimt og fortsatte nedover på den andre siden mens jeg ristet og hørte ny tordenbuldring, og stanset i bekmørket, og kjente jeg levde.
Jeg: Hva skjer? Jeg kan høre min egen stemme, og kan snakke og kjenner at jeg lever! Jeg er sikker på at det er noen her!
Jahve: - .
Plutselig rykket jeg til og gled oppover en ny bølge mens jeg ristet og hørte tordenbuldring og så et sterkt lysglimt på toppen før jeg fortsatte nedover bølgen på den andre siden mens jeg ristet og hørte buldringen, og stanset i bekmørket i bunnen av bølgen.
Jeg: Hvem er det som gjør at jeg opplever dette?!
Jahve: - .
Ingen svarte.
Jeg: Jeg vil se mer lys!
Jahve: - .
Ingen svarte. Men plutselig fortsatte jeg opp og ned bølgene mot lyset mens jeg ristet og hørte tordenbuldring og kikket på lyset på bølgetoppene. Bølgene ble lavere og lysglimtene svakere og bredere og varte lenger samtidig som bølgene, ristingen og tordenbuldringen ble svakere.
Da bølgene ble så lave at jeg begynte å se lys og mørke samtidig forsvant buldringen, og jeg gled lydløst mot et sterkt lys i en en 2 meter høy, 5 meter bred og 30 meter lang grotte med svarte buklete vegger og tak, og mørkegrått bølget gulv.
Jeg vennet meg til lyset, og oppdaget at det kom ut bak to svarte perler med diameter på 2 meter som sto mellom gulvet og taket med 25 centimmeter mellomrom og stanset 5 meter fra dem.
Jeg: Jeg vil til lyset bak perlene!
Jahve: - .
Jeg gled mot perlene, men jeg trodde ikke jeg skulle klare å komme forbi dem. Men perlene sto ikke på linje, og jeg svingte ut forbi den venstre og deretter den høyre og kom inn i en 2 meter høy 1,5 meter bred og 3 meter lang grotte med 15 centimeter brede tverrgående bølger i gulvet og taket, og loddrette bølger 2m centimeter brede bølger i veggene. Lyset kom fra høyre og jeg gled 3 meter langs endeveggen inn i en mørkere og større grotte.
* * *
KAPITTEL 2
PERLEGROTTA MED PIPETONEN OG LYSSTRÅLENE I TAKET
Jeg stanset 5 meter inn i grotta som hadde mørkegrått buklete gulv og lysegrå vegg på venstre side. Grotta var rektangulær og 10 meter lang og 5 meter bred og 3 meter høy og hadde loddrette bølger i veggen. Nederst var det en 1 meter høy svart kant bak en 15 centimeter bred beksvart kløft og foran kløfta var det en 1 meter bred beksvart kant fram til enden av grotta.
Da jeg kikket omkring oppdaget jeg at endeveggen og høyreveggen var full av svarte skinnende perler med diameter mellom 0,5 og 1 meter. Men jeg forsto ikke hvor lyset kom fra, og kikket rundt etter det uten å se det. Da hørte jeg en høy pipetone, og da jeg kikket etter lyden som kom fra taket oppdaget at lyset kom ned i rette stråler mellom hjørnene på meterstore sekskantede svarte perler.
Jeg: Jeg vil opp til perlene i taket og se hvor lyset kommer fra!
Jahve: Ja, det skal du.
Noen snakket til meg bak meg og jeg ville se hva det var, men jeg greide ikke å snu meg.
Plutselig svingte jeg til høyre i retning hjørnet og 3 meter inn mellom perlene som lagde en åpning og omringet meg, og dyttet meg fra side til side oppover i bekmørket.
* * *
KAPITTEL 3
BUEGANG GROTTA
Perlene dyttet meg 5 meter opp og inn i en bekmørk sprekk. Da jeg kikket etter lys oppdaget jeg at det lyste svakt i venstreveggen 5 meter fra meg på høyre side.
Jeg: Jeg vil til lyset!
Jahve:
Jeg gled sidelengs 5 meter i sprekken som videt seg ut og ble 1 meter bred, og buet ut til høyre 2,5 meter høy og lysegrå. Veggen bak meg var beksvart og buet over meg som et tak.
Ute av sprekken kom jeg til en lang grotte og oppdaget at veggen på høyre side var full av lysende ovale bueganger som var mellom 10 og 50 centimeter høye, og mellom 5 og 15 centimeter dype. Buegangene lyste opp grotta som strakte seg 20 meter innover og videt seg ut, og svingte til venstre i enden mot et sterkt lys.
Jeg: Jeg vil dit lyset kommer fra!
Jahve: - .
Jeg gled sakte sidelengs foran buegangene som ble større og dypere innover. Halvveis i grotta, der buegangene var mellom 1,5 og 2 meter høye og 1 meter brede og 0,5 meter dype, forsøkte jeg å snu meg for å se hva som var bak meg hva som viste meg alt dette. Jeg greide ikke å snu meg rundt, men jeg oppdaget at hodet mitt var flatt og rundt og hadde en krans yttert, og satt på en stilk nede i en 15 centimeter bred beksvart kløft 1 meter oppe på veggen.
Det var 50-60 vakre bueganger i grotta. De lyseste og største sto i enden der den svingte til venstre. De største buegangene var 3 meter høye, 2 meter bred og 1,5 meter dype,og lyste sterkt.
Bueganggrotta svingte til venstre og veggene og taket hadde 30 centimeter brede loddrette bølger, og veggen bak buet beksvart over meg. På høyre side, 10 meter etter svingen videt grotta seg ut til høyre og ble 10 meter bred. Jeg stanset ved gulvet inntil bakveggen foran to 3 meter høye, 2 meter brede og 0,5 meter dype lysegrå bueganger uten lys. Da jeg kikket etter hvor lyset kom fra oppdaget jeg en fantastisk lysende buegang på venstre side. Buegangen var 3,5 meter høy og 1 meter dyp og hadde to 2 meter høye og 25 centimeter brede lysende bueganger ved siden av hverandre i midten. Jeg ville bort til den og se nærmere på den.
Jeg: Jeg vil bort til den fine buegangen og se nærmere på den.
Jahve: Du må vente her.
Jeg ble stående lenge å vente, og plutselig ble jeg rykket bakover og dradd etter stilken inn i en trang sprekk ved gulvet og nedover i bekmørket.
* * *
KAPITTEL 4.
TREKANTBUEGANGGROTTA
Jeg ble dradd 15 meter etter stilken over og under skarpe kanter, og stanset i en liten bekmørk grotte og kikket rundt meg etter lys.
Jeg: Det er bekmørkt her! Det er ikke lys noe sted!
Jahve: Du må se høyere opp!
Da jeg kikket høyer opp oppdaget jeg lys på venstre side i enden av en 20 meter lang trang bratt sprekk og gled oppover i 45 graders vinkel. Oppe buet sprekken til venstre og ble bredere og fortsatte oppover 10 meter i 15 graders vinkel og jeg begynte å gli sidelengs 1 meter foran en 5 meter høy grå flat vegg og veggen bak meg buet beksvart over meg som et tak.
Grotta ble bredere og høyere og lysere og 20 meter lenger oppe oppdaget jeg tre gigantiske lysende loddrette trekantbueganger som sto på rad etter hverandre opp til taket med 5 meters mellomrom. De nederste sidene gikk 0,5 meter over gulvet bak en 15 centimeter bred beksvart kløft. De loddrette sidene i trekanten sto på venstre side og de skrå på høyre, og høydene var mellom 12 og 15 meter.
Den midterste trekantbuegangen var den største og fineste. Den var 15 meter høy, 1,5 meter og 0,5 meter dyp og lyste sterkt. Nederst i midten hadde den en 6 meter høy 30 centimeter bred buegang med en 1.5 meter høy 10 centimeter bred buegang inne i seg. Altså tre bueganger innover i grotteveggen.
Jeg gled langsomt forbi de to første trekantbuegangene og stanset i enden foran den tredje og minst lysende, og ble stående der å kikke omkring.
* * *
KAPITTEL 5
LYSBUA OG GIGANTPERLA
Plutselig begynte jeg å gli videre, og svingte langsomt 90 grader til venstre, og stanset nesten i hjørnet før farten økte. Det var så vidt jeg rakk å se at den siste trekantbuegangen smeltet sammen med en søyle som gikk opp til taket og svingte 90 grader til venstre gjennom en høy åpningen over på et grått plant gulv og fortsatte 50 meter oppover i bekmørket der det vokste fram en smal lysbue med spisse ender. Da lysbuen var 30 centimeter bred på midten og 50 meter lang virket det som om jeg var på utsiden av en gigantisk perle med diameter på 300 meter. Lysbuen vokste og ble høyere og bredere mens jeg gled oppover og begynte å se veggene og taket i en stor grotte. På toppen svingte jeg 30 grader til høyre 10 meter vannrett gjennom en 5 meter høy og 15 meter bred åpning forbi en beksvart loddrett vegg på høyre side som lignet en søyle. På venstre side buet taket ned bak beksvarte hauger, og oppdaget at lyset kom fra taket i enden en 4 meter høy grotte som jeg ikke kunne se enden på.
* * *
KAPITTEL 6
DEN LAVE GIGANTGROTTA
Der grotta var 4 meter høy videt den seg ut ble lavere svingte jeg til høyre mot lyset mellom beksvarte 3 meter høye hauger kledd med vekster som lignet bladløse busker og lyng. Jeg likte ikke mørket, og ville dit det lyste sterkest i taket på venstre side.
Jeg: Jeg vil dit det lyser sterkest i taket!
Jahve: -.
Jeg svingte inn mellom haugene, og falt til halsen ned i en beksvart 2 meter bred dam, og kavet meg 50 meter framover før jeg kom opp i enden og fortsatte slakt oppover mellom 2 meter høye hauger. Det sterke lyset i taket buet ned som en vegg 100 meter fra meg på vestre side og svingte til høyre mot et sterkere lys. Jeg ville dit taket lyste sterkest, men gled 10 meter ned en bratt skråning, og stanset ute på kanten av et stup foran en lys grotte med lysegrått flatt gulv.
* * *
KAPITTEL 7
DEN STORE GROTTA MED ÅPNING I VEGGEN
Gulvet og taket i grotta var 20 meter bredt og 30 meter langt, og veggene 20 meter høye. Taket på venstre side buet ned som en vegg og var skilt fra skrenten med en beksvart kant som svinget 1 meter ut som en egg langs gulvet og hadde en 15 centimeter bred renne på undersiden. Plutselig oppdaget jeg en 5 meter høy og 3 meter bred buet åpning nede ved gulvet inn til en grotte.
Jeg: Jeg vil undersøke grotta!
Jahve: -.
Jahve svarte ikke og jeg flyttet meg ikke, og da jeg kikket etter lyset oppdaget jeg at det lyste sterkest i taket bak en svart haug som hindret utsikten.
Jeg: Jeg vil dit det lyser sterkest i taket!
Jahve: -.
Plutselig ble jeg snudd tilbake, og gled 10 meter oppover og svingte 45 grader til venstre 50 meter opp og ned mellom svarte hauger, og stanset på kanten av et 20 meter høyt stup, og kikket ned på en sterkt lysende gigantgrotte som ble holdt opp av søyler langt innover.
* * *
KAPITTEL 8
GIGANTSALEN
Gigantsalen var 100 meter bred 25 meter høy og buet ned på sidene og holdt opp av tyvetalls søyler. I midten, der gigantsalen var høyest, svingte salen til høyre bak søylene mot et intenst sterkt hvitt lys fra høyre. Det var 60 meter fram til de nærmeste søylene, og jeg ville ned og innover i salen og se hvor lyset kom fra.
Jeg: Jeg vil inn i gigantsalen og se hvor lyset kommer fra!
Jahve: - .
Plutselig ble jeg snudd og svingte tilbake til venstre og gled i sikksakk mellom svarte hauger fulle av busker og kratt, og falt ned i en 10 meter lang og 2 meter bred beksvart bunnløs dam.
Jeg fant ikke feste i dammen, og buktet meg framover med hodet halvveis over vann mens jeg kikket etter et sted å komme opp og gled inn i en sprekk i enden, og stanset halvveis oppe og hvilte.
Plutselig ble jeg rykket opp, og snudd 90 grader mot venstre, og gled sidelengs 5 meter foran en 0,5 meter høy beksvart kant på høyre side fram til en beksvart vegg som gikk opp til taket, og derfra nedover en 50 meter lang beksvart trang kløft. Nederst svingte kløfta til venstre og ut mellom to svart 20 meter høye stupbratte hauger og stanset inne på en 15 meter lang grå odde som fortsatte 10 meter ut på gulvet i grotta, og kunne bare se lyset og gulvet fra gigantsalen som fortsatte mot høyre, fordi haugen på venstre side hindret utsikten. Gulvet i gigantsalen fortsatte til høyre foran en grå vegg som buet som mot meg bak haugen på venstre side.
Plutselig ble jeg snudd 180 grader rundt, og gled baklengs nedover odden og stanset et øyeblikk 1 meter fra gulvet før jeg gled ut på gulvet som var så glatt og plant at jeg trodde jeg svevde, og gled i sirkelbue til venstre tilbake til skrenten mens jeg kikket på den, og fortsatte sidelengs til venstre foran den svarte skrenten og 10 meter foran den og sakte videre foran grå endeveggen som buet til venstre mot gigantsalen.
Endeveggen var 25 meter høy og hadde 30 centimeter brede loddrette bølger. Nede på gulvet buet veggen 0,5 meter bred ut på gulvet og hadde en 15 centimeter bred renne langs gulvet, og opp i taket var det en 2 meter bred lysegrå buet overgang.
20 meter fra odden oppdaget jeg en klase med 25 vakre lysegrå skinnende perler med diameter mellom 18 og 20 centimeter som hang 2 meter oppe på veggen. Og 10 meter fra den en annen klase med 15 vakre perler. Og 5 meter til høyre for den hang det to perleklaser med 5 små grå perler i hver med diameter på bare 3 centimeter.
De små og grå perlene gjorde meg trist, men da jeg kikket nøyere på dem oppdaget jeg at de hang i stilker ut av sprekker i veggen, og kviknet til.
Endeveggen var 60 meter lang og buet inn bak en søyle opp til taket og lagde en 3 meter lang vegg som lå i skyggen fra lyset i gigantsalen. Farten sank og jeg stanset på det mørkeste stedet bak søylen, og ble stående der lenge, og ble og utålmodig.
Jeg: Hvor lenge skal jeg stå her?! Jeg vil inn i gigantsalen!
Jahve: Ta det rolig!
Plutselig gled jeg rundt søylen, men ikke inn mellom dem, og oppdaget at søylene bare var skillevegger mellom store bueganger som hadde mindre bueganger inne i seg.
Den første gigantbuegangen var 30 meter bred, 23 meter høy og 5 meter dyp. I den første halvdelen sto det tre 15 - 20 meter høye bueganger etter hverandre, mens den andre halvdelen besto av bare en buegang.
Den første av de tre buegangene var 10 meter høy, 1 meter bred og 4 meter dyp og buet inn bak søylen der jeg hadde stått og ventet. Jeg gled 5 meter inn i buegangen og undersøkte den og oppdaget at den endte i en mørk lomme på baksiden av søylen. På venstre siden sto det en smal buegang med svakt lys opp til taket foran den andre av de tre buegangene.
Den andre av de tre mindre buegangene lyste svakt. Inne i den sto det to 2 meter brede og 4 meter dype bueganger som var 10 meter høye. I den første av disse svar det en smal buegang som hadde en mindre smal buegang inne i seg. Altså 4 bueganger innover i veggen medregnet gigantbuegangen.
Den tredje av de mindre buegangene sterkere og var glassaktig og uten mindre bueganger. Andre halvdel av første gigantbuegang var gråhvit og glassaktig og lyste sterkest i enden og var 10 meter bred og 23 meter høy nærmest skilleveggen.
Jeg måtte gli i bue 2,5 meter ut på gulvet for å komme forbi skilleveggen mellom den første og den andre gigantbuegangen. Skilleveggen var 1,5 meter bred og buet 2 meter ut oppe og nede og 20 meter høy.
Den andre gigantbuegangen var 23 meter høy på midten og 25 meter bred og 5 meter dyp og var delt i tre lysende bueganger. I den første var det to 15 meter høye bueganger som sto med 2 meters mellomrom. I midten på den andre buegangene var det en 10 meter høy og 0,5 meter bred og dyp buegang opp til taket.
Den tredje av de mindre buegangen var bredest og uten mindre bueganger, og lyste sterkest og buet inn i skilleveggen mellom den andre og den tredje gigantbuegangen. Skilleveggen mellom andre og tredje gigantbuegang var 22 meter høy, 1,4 meter bred og buet 2 meter ut opp og nede. Da jeg gled forbi den kikket jeg til sidene og oppdaget jeg at gigantsalen buet bakover på sidene og syntes den var enormt stor.
Den tredje av gigantbuegangen var delt i to deler og var 2 meter dyp i enden. Den første halvdelen lyste sterkt på høyresiden og svakere på venstresiden. og den andre halvdel lyste som den første halvdelen sluttet, og buet grå inn i skilleveggen mellom den tredje og den fjerde gigantbuegangen. Jeg ble veldig skuffet fordi den tredje gigantbuegang ble grå, og ønsket at den siste gigantbuegangen skulle være full av lysende buegager.
Skilleveggen mellom gigantbuegangene var 17 meter høy og 0,5 meter bred og grå og buet 1 meter ut oppe og nede. Men jeg måtte gli 2 meter ut på gulvet for å komme forbi den og ble veldig skuffet. Den siste gigantbuegangen var bare grå og 17 meter lang, 16 meter høy og 2 meter dyp bak skilleveggen og buet ut i gigantsalen i enden.
Jeg gled inn i gigantbuegangen og undersøkte den grundig. Veggen bak søylen var 1.5 meter bred og buet skarpt i hjørnene, og jeg gled sidelengs sakte til venstre 0,5 meter foran buegangen og kikket, og ønsket å oppleve noe fint snart.
* * *
KAPITTEL 9
GROTTA JEG HADDE SETT OPPE FRA SKRENTEN
Etter at jeg hadde undersøkt buegangene i gigantgrotta fortsatte jeg 0,5 meter fra veggen gjennom en 10 meter lang 10 meter høy 5 meter bred grå tunnel som buet mot høyre som ble lysere innover.
Ute av tunnelen kom jeg inn i en stor lys grotte og kjente straks igjen den 15 meter høye skrenten der jeg hadde sett en åpning inn til en grotte i veggen. Jeg strakte meg ut så langt ut jeg kunne for å se den, og oppdaget den da jeg var 3 meter fra den.
Jeg: Jeg vil inn åpningen å undersøke grotta!
Jahve: - .
Farten sank, og jeg rygget 5 meter 45 grader på skrå inn i en 10 meter dyp og 5 meter bred grå grotte med mørkegrått tak, og stanset på venstresiden 5 meter foran en 10 meter høy grå vegg. Etter en stund oppdaget jeg at veggen var en 0,5 meter dyp buegang og at veggene i gotta buet over meg som et tak. Det var som om jeg var midt på sideveggen i en buegang. Rett bak meg, på høyre side kunne jeg se lys, men jeg greide ikke å snu meg for å se hva det som lyste, og ble stående lenge i den grå buegangen og kikke, og ble utålmodig.
Jeg: Hvor lenge må jeg stå her?
Jahve: - . Du må stå her en stund til.
Og etter en lang stund ble jeg slengt rundt hjørnet bak meg, og skimtet noe beksvart før jeg landet i en beksvart dam, og dradd ned i mørket etter stilken.
* * *
KAPITTEL 10
GROTTA MED SKLIA
Nede i dammen ble jeg dradd over og under skarpe kanter i bekmørket før jeg gled baklengs oppover en 3 meter lang beksvart bløt kløft og svingte 90 grader rundt et hjørne til venstre og inn i bred skli i veggen, og på skrå oppover veggen.
7 meter oppe på veggen fikk jeg god oversikt i grotta. Dammen lå 1 meter lavere enn gulvet og var rund og 2,5 meter i diameter og hadde en 1 meter høy lodden svart kant rundt sidene. Kløfta jeg kom opp var 2 meter bred nærmest dammen og fortsatte som en bred renne oppover veggen og var løs og ledig, men 7 meter oppe ble sklia smalere og jeg å synke inn i veggen samtidig som den strammet seg rundt meg. Og 5 meter høyere hadde jeg bare lysåpningen i grotta som var firkantet og 20 meter høy og hadde 10 meter brede nesten flate vegger. Grotta var gråhvite nederst og grå øverst og ble smalere oppover og veggene buet grå ut i taket.
Nede på motsatte side bak veggen var grotta der jeg hadde ventet lenge før jeg ble dradd ned i dammen, og ved siden av åpningen jeg ble slengt gjennom. Jeg stanset langsomt 15 meter oppe på veggen og ble stående der lenge. Jeg kikke etter en åpning jeg kunne komme videre gjennom, men jeg kunne ikke se noen og oppdaget at veggen foran meg var en grå buegang på 5 ganger 5 meter og 2 meter dyp. Ingen ting skjedde, og ble redde jeg ikke skulle lenger.
Jeg: Det er ingen åpning her. Skal jeg bli her?
Jahve: - .
* * *
KAPITTEL 11
DE FIREKULEGROTTENE
Plutselig begynte jeg å gli meget sakte oppover og ble kastet 360 grader til venstre rundt en kant og ble blendet av et sterkt lys og gled vannrett 1 meter og svingte 90 grader til venstre i et hjørne, og derfra 2,5 meter vannrett og stanset i det blendene lyset.
Da jeg hadde vennet jeg meg til lyset oppdaget jeg at jeg var på bakveggen i en vakker lysende silkehvit kulegrotte med diameter på 5 meter. Og da jeg kikket til høre kunne jeg se grotta jeg kom fra gjennom en 1,5 meter stor rund åpning i veggen, og at skilleveggen var 30 centimeter tykk.
Plutselig oppdaget jeg et 10 centimeter bredt V-formet hakk på høyre side i åpningen, og en 5 centimeter bred grå stripe fram til meg. Det så ut som om jeg som hadde lagd stripen da jeg kom inn. Jeg kikket etter om det var en slik stripe foran meg, og der var det ingen.
Plutselig begynte jeg å gli til venstre og over på skilleveggen og oppdaget en rund åpning og kikket inn i den, og oppdaget tre runde åpninger etter hverandre inn til tre grotter, og ville undersøke dem.
Jeg: Jeg vil undersøke grottene!
Jahve: - .
Jeg gled gjennom åpningen til venstre bak skilleveggen som var 10 centimeter tykk og sakte på bakveggen i en silkehvit kulegrotte som like fin og stor som den første, og så at den grå stripa fulgte etter meg. Jeg fortsatte til åpningen i skillevegg, og kikket inn der før jeg gled inn, og så at den var grå.
Åpningen inn til den tredje grotta var så liten att jeg subbet i kantene, og skilleveggen så kort at den kjentes som en liten kul. Grotta var grå og trist og 3 meter i diameter, og sporet fulgte etter meg. Men det var nesten umulig å se om det var et spor foran meg fordi grotta var så trang.
Da jeg kikket inn i den siste grotta så jeg at den var mørk og liten. Åpningen var så liten at skilleveggen spjæret og flagret da jeg gled gjennom den, og skilleveggen så kort at jeg ikke kjente den. Grotta var så trang at jeg ikke kunne snu meg for å se om sporet fulgte etter meg, men oppdaget at jeg likevel kunne se til siden uten å bevege meg.
Jeg kikket etter en åpning jeg kunne komme videre gjennom, og kunne ikke se noen. Den eneste muligheten var et svakt lys i veggen på venstre side som jeg kunne rygge inn i og ble sittende fast, og greide ikke å komme løs og trengte hjelp.
Jeg: Hjelp meg! Noen må komme å hjelpe meg! Jeg sitter fast og kommer ikke løs!
Jahve: -.
Noen tok tak rundt hodet mitt og vrikket og rykket meg innover så kraftig at jeg trodde stilken skulle ryke. Jeg hylte og sprellet til jeg var løs, og ble blendet av et sterkt hvitt lys.
* * *
KAPITTEL 12
DEN ENORME DRÅPEGROTTA
Ute av åpningen gled jeg sidelengs samtidig som jeg vennet meg til det sterke lyset, og oppdaget at sporet fulgte etter meg som en 10 meter lang hale ut av et svart hull i veggen, og at det ikke var stripe foran meg. Da farten økte krympet stripa og ble 3 meter lang samtidig som jeg ikke kunne se hullet i veggen, og oppdaget at jeg gled på innsiden av en enorm grotte med diameter på 300 meter som lignet en hengende vanndråpe.
Farten sank da dråpegrotta snevret seg inn øverst og jeg begynte å gli baklengs oppover. 30 meter opp traff veggen bakhodet mitt og presset det framover med slik kraft at jeg trodde stilken skulle brekke, og ble rykket og dradd 90 grader gjennom en trang sprekk.
* * *
KAPITTEL 13
SYLINDERGROTTA MED MYKE VEGGER
Jeg ble rykket og dradd baklengs gjennom en 90 graders trang sprekk inn i en sylindergrotte med diameter på 1 meter. og med svakt lys i veggene som la seg mykt rundt meg, og gled baklengs 5 meter og jeg ble rykket og dradd gjennom en trangere sprekk med slik kraft at jeg trodde stilken skulle ryke tvert av, og begynte å sveve i bekmørket på den andre siden.
* * *
KAPITTEL 14
SYLINDERGROTTA MED SLANGEN
Da jeg hadde vennet meg til bekmørket så jeg et lys i bekmørket og ville dit. Men da jeg prøvde fant ikke jeg ikke feste for bevegelsene og ble slengt omkring, og trengte hjelp av noen.
Jeg: Noen må hjelpe meg! Jeg bare slenger omkring her g klarer ikke å komme til lyset.
Jahve: Du må bukte deg sakte.
Jeg buktet meg saktere, og fikk kontroll og beveget meg til lyset og stanget i noe bløtt. Da jeg undersøkte hva det var oppdaget jeg en 0,5 meter tykk, 250 meter lang grå lodden slange som lå bukter foran meg, og rygget tilbake og buktet meg videre oppover.
Høyere oppe der det begynte å bli mørkt stanset jeg og kikket etter en åpning jeg komme videre gjennom. Jeg kunne ikke se noen åpning, men oppdaget jeg var inne i en 7 meter bred og 15 meter høy sylindergrotte, og fortsatte 2 meter oppover og i en mørk trakt og inn i mykt beksvart vev, og stanget i noe beinhardt og kom ikke lenger.
* * *
KAPITTEL 15
DEN BEINHARDE ÅPNINGEN OG TUNNELEN
Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre, og trengte hjelp.
Jeg: Noen må hjelpe meg! Jeg har kommet inn i mykt vev og stanger i noe hardt! Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å komme videre!
Jahve: Du må bukte deg slik du gjorde i sylindergrotta!
Jeg buktet meg slik jeg gjorde i sylindergrotta, men kom ikke lenger.
Jahve: Du må bukte deg kraftigere!
Jeg buktet meg kraftigere, og kom inn i en hard trakt og stanget i noe hardt, og kom ikke lenger.
Jahve: Du må bukte deg kraftigere, mange ganger!!
Jeg buktet meg kraftigere mange ganger, og stanget meg inn i en beinhard trakt.
Da tok noen tak rundt hodet mitt og rykket og dro meg gjennom åpningen med slik kraft at kransen rundt lysåpningen forsvant, og rykket meg oppover en lys tunnel, raskere og raskere til det ble en glidende bevegelse samtidig som tunnelen videt seg ut og ble lysere. Og 10 meter høyere oppe, der tunnelen tunnelen svingte til venstre og til høyre og ble trangere og mer vannrett, strammet tunnelen seg rundt meg og satte meg fast før jeg stanset.
Da jeg kikket på innsiden oppdaget jeg 5 centimeter brede tverrgående riller innover som jeg kjente da jeg rykket framover og begynte å gli gjennom slake svinger kom det lys i tunnelen, og da tunnelen ble rettere og farten akselererte kom det et sterkt lys 10 meter foran meg i tunnelen mens jeg raste av sted 250 meter igjennom myke svinger.
Plutselig sank farten, og lyset stanset foran meg og ble lysegrått. Jeg stanset 0,5 meter fra det og gled tre ganger framover og stanset 1 meter inne i det.
* * *
KAPITTEL 16
JEG RIVES I STRIMLER OG BLIR HALVBLIND
Jeg stanset 1 meter inne i det lysegrå lyset, og rykket plutselig et hakk fram samtidig som et stjerneskudd forsvant til høyre fra høyrekanten på hodet mitt med en fresende lyd. Deretter rykket jeg i økende tempo framover samtidig som en serie stjerneskudd forsvant fra lysåpningen med fresende lyder mot og lagde et svart hakk oppe på høyrekanten av lysåpningen.
Stjerneskuddene økte i størrelse, og jeg ble revet i strimler samtidig som det svarte hakket ble større og jeg ble blind der og mistet følelsen, og ropte etter hjelp.
Jeg: Hjelp! Noen må hjelpe meg! Jeg blir revet i strimler og blir blind på høre side i lysåpningen! Hjelp meg!
Jahve: -.
Ingen hjalp meg, og store deler av lysåpningen forsvant som stjerneskudd mot høyre med fresende spjærende lyder. Og da jeg nesten var halvblind, og tunnelen svingte til venstre var jeg sikker på at jeg skulle falle ut, og ropte på noen etter hjelp.
Jeg: Hjelp! Noen må hjelpe meg! Jeg er halvblind og kommer til å falle ut av tunnelen!
Jahve: - .
Ingen hjalp meg, men stjerneskuddene stanset da lysåpningen var delt loddrett på midten. Og halvblind, og uten følelser på høyre side av lysåpningen fortsatte jeg mot høyre livredd for å falle ut, og syntes det var merkelig at det gikk bra.
Men plutselig begynte det hvite lyset å komme tilbake i kantene oppe og nede i lysåpningen mens jeg gled sakte framover. Og etter 3 meter var hele lysåpningen tilbake sammen med følelsene. Da roet jeg meg ned og fortsatte i en romsligere og lysere tunnel.
* * *
KAPITTEL 17
JEG SER RUNDT LYS OG BLIR STIV SOM ET SPETT
Den romslige og lysere tunellen var uten riller og buet 45 grader 3 meter oppover før den ble rett, men da farten økte kom det ett blendene hvitt lys 10 meter foran meg som lyste opp tunnelen. Og nå som jeg bare var halvparten så stor, og tunnelen var rett og uten riller gled jeg raskt og friksjonsfritt.
Lyset i tunnelen stanset mens jeg fortsatte mot det i stor fart, og trodde jeg skulle inn i lyset. Men 2 meter fra lyset sank farten, og tunnelen svingte 90 grader til venstre forbi lyset. Og da jeg passerte lyset kikket jeg på det, og lurte på hvor det skulle.
Etter svingen var tunnelen rett 5 meter, men sank da den svingte til høyre og venstre forbi to mørkegrå slanger som krysset tunnelen på skrå, og presset den til sidene med 3 meters mellomrom.
Etter den siste slangen var tunnelen rett 3 meter og farten økte, mens tunnelen var mørk. Det svake lyset i tunnelen kom fra en 90 grader sving til høyre som jeg gled sakte gjennom, og rett fram mot et blendene hvitt lys som hadde stanset 6 meter foran meg i tunnelen.
Jeg gled inn i det blendene lyset og stanset 2 meter inn det før jeg ble skrudd et hakk mot høyre og satt fast. For deretter å bli skrudd enda et hakk innover og satt bedre fast. For deretter med et voldsomt rykk skrudd et tredje hakk mot høyre, og ble stiv som et spett.
* * *
KAPITTEL 18
EN GIGANTKULE VOKSER FRAM
Jeg var stiv som et spett, men da jeg vennet meg til lyset oppdaget jeg spisse skygger som vokste fram nede på høyrekanten og forsto jeg at jeg kunne kikke omkring i lyset selv om jeg satt fast.
De spisse skyggene vokste langsomt i sirkel og ble bredere og mørkere, og da de møttes oppe på venstresiden var de 30 centimeter brede på høyresiden samtidig som det vokste fram en smal grå bølge rundt kanten.
Det blendene hvite lyset bleknet og gled framover som en lysende sky samtidig den grå sirkelen og bølgen ble mørkere og svart og gled bakover.
Da den lysende skya hadde glidd 10 meter framover og blitt 15 meter i diameter oppdaget jeg en vegg som buet ut mot sidene bak den.
Den mørkegrå veggen vokste ut til sidene samtidig som den lysende skya bleknet i kantene og gled framover. Da den lysende skya var 30 meter i diameter og nesten hadde stoppet 70 meter fra meg forsto jeg det skjulte seg en gigantkulegrotte bak den diameter 100 meter.
Gigantkulegrotta var delt i tre deler medregnet den lysende skya. Delen nærmest skya var glassaktig og delen nærmest meg lignet et grått teppelandskap.
Plutselig oppdaget jeg at bølgen nede på høyresiden hadde vokst og blitt mørkere og 5 meter dyp og hadde nærmere samtidig som veggen rundt åpningen inn til gigantkulegrotta hadde blitt svart og glidd lengere bakover. Og da jeg kikket på den mørke bølgen oppdaget jeg noe som beveget seg der og kikket nøyere.
Da jeg kikket nøyere oppdaget så jeg to 30 centimeter høye hvite runde tapper med diameter på 3 centimeter som svaiet når jeg kikket på dem, og at teppelandskapet besto av 100-tusenvis av slike tapper.
Tappene la seg flate i en sirkel på 2 meter når jeg kikket på dem, og fikk en brusende hale etter seg når jeg flyttet blikket. Og raskere jeg flyttet blikket lenger ble halen, og høyere bruste det.
Jeg begynte å leke med tappene, og undersøkte hvor mye brusende lyd jeg kunne lage når jeg flyttet blikket raskt. Plutselig smalt det, og jeg kjente et hardt slag og tappene ble stive, og jeg følte meg syk.
Etter en stund prøvde jeg å bevege tappene igjen, og da ville de ikke bevege seg. Da trodde jeg at jeg hadde ødelagt dem og visste ikke hva jeg skulle gjøre. Men senere, da jeg følte meg frisk, og kikket på tappene la de seg seg ned i sirkel, og fikk hale etter seg når jeg flyttet blikket omkring og bruste som før. Da ble jeg glad, og lovte aldri å leke med tappene mer.
* * *
KAPITTEL 19
ÅPNINGEN I VEGGEN OG SKLIA
Mens jeg lekte med tappene hadde den lysende skya krympet og flyttet seg10 meter framover og bleknet stanset 80 meter fra meg samtidig som gigantkulegrotta hadde blitt mørkere og tydeligere.
Plutselig hørte jeg den samme pipetonen som jeg hadde hørt i perlegrotta og kikket etter lyden, og oppdaget en grotteåpning oppe på høyre side i den glassaktige delen av grotta, og ville opp å undersøke den.
Jeg: Jeg vil opp og undersøke grotta oppe på veggen!
Jahve: - .
Plutselig rykket jeg bakover samtidig som jeg hørte et rykk og et knepp som ble til en jevn dur og gled baklengs oppover en 40 meter lang sklie og stanset på en 3 meter bred 2 meter dyp hylle på høyde på høyde med underkanten av åpningen, og kunne se taket inne i grotta.
Underkanten i åpningen buet svakt 50 meter framover og 7 meter opp foran. Kantene var runde og 2 meter bred på det smaleste nede, og 5 meter på det smaleste foran, og buet 5 meter ut i taket og bakveggen, og jeg ville undersøke grotta.
Jeg: Jeg vil undersøke grotta!
Jahve: - .
Jeg flyttet meg ikke, og undersøkte om jeg kunne skli nedover sklia, og oppdaget jeg at jeg kunne skli ut fra hylla og ned til bunnen og opp og ned og stoppe hvor jeg ville, og begynte å leke i sklia.
Mens jeg lekte oppdaget jeg at sklia krympet og hadde blitt 30 meter lang, og at jeg måtte ned til enden i sklia for å se tappeteppet som hadde glidd bakover, og at hylla hadde flyttet seg høyere nærmere midten på grotteåpningen.
Da den lysene skya hadde flyttet seg 90 meter framover stanset den og kom mot meg. Og da den lysende skya var 60 meter meter fra meg hadde den lysende skya krympet til 18 meter i diameter og den glassaktige delen blitt mørkere og tydeligere.
Bakveggen var nesten svart da en 25 centimeter høy bølge bygd seg opp rundt hylla samtidig som den flyttet seg høyere nærmere midten på grotteåpningen. Men selv om jeg ble flyttet hadde jeg alltid den lysene skya i gigantkulegrotta rett foran meg når jeg var på hylla.
* * *
KAPITTEL 20
DE TO LIKE KULEGROTTENE
Gigantkulegrotta krympet raskt, og jeg prøvde å følge med på alt som skjedde. Den lysende skya ble blekere og kulegrotta mørkere samtidig som hylla flyttet seg høyere og nærmere midten på bakveggen og sklia ble kortere, og skilleveggen nærmere.
Da skilleveggen foran var 4 meter bred på det smaleste og bølgen rundt hylla var 1 meter høy og 1,5 meter fra meg var det bare var en smal åpning fra hylla ut til sklia samtidig som veggen inne bak grotteåpningen ble lysere.
Da sklia var 15 meter lang og hylla var på høyde med midten av grotteåpningen oppdaget jeg en hvit bue som gled fram bakerst i grotteåpningen som vokste og ble en rund lysende hvitgrå sky like stor som den i gigantkulegrotta.
Da sklia var 15 meter lang og hylla hadde flyttet seg til midten på bakveggen oppdaget jeg at grottene var like store, og ville undersøke den andre grotta.
Jeg: Jeg vil inn å undersøke i den andre grotta!
Jahve: Ja, det skal du.
Plutselig svingte jeg ut av hylla og gled 20 meter nedover sklia til bunnen, og kikket på tappene som la seg ned og fikk hale når jeg kikket på dem, og skled opp og ned i sklia før jeg gled opp. Den venstre og den høyre grotta var like, men jeg likte meg ikke i høyregrotta fordi den var mørk, og ble ikke lenge der. De to grottene var tvillingkulegrotter, bare speilvendte.
* * *
KAPITTEL 21
TVILLINGKULEGROTTENE KRYMPER RASKERE OG BLIR MØRKERE
Tvillingkulegrottene begynte å krympe raskere etter at jeg hadde undersøkt høyregrotta. Lysskyene i venstregrotta og den i høyregrotta kom nærmere hverandre, og jeg fikk det veldig travelt med å følge med på alt som skjedde.
Skliene var 10 meter lange da bølgen rundt hylla var 0,5 meter høy 1 meter fra meg, samtidig som den hadde flyttet seg nærmere taket og de lysende skyene krympet til 10 meter i diameter. Når jeg kikket på midtskillet kunne jeg se kanten på den lysende skya i venstregrotta og lyset fra den hvitgrå skya i venstregrotta samtidig.
Den venstre skya gled sakte mot skilleveggen mens den høyre gled raskere, samtidig som tappeteppene gled bakover. Underkanten i skilleveggen var 1 meter bred og 10 meter lang og skilleveggen foran 5 meter høy og 3 meter bred på det smaleste 10 meter fra meg da de lysende skyene var 8 meter i diameter 30 meter fra meg.
Da skliene var 5 meter lange og bakveggen og taket beksvart sank jeg 1 meter inn i bakveggen, og bølgen rundt hylla la seg inntil meg og når åpningen til sklia forsvant ble jeg flyttet høyere nærmere midten mellom den venstre og den høyre tvillingkulegrotta og nesten opp i taket, kunne jeg se begge lysskyene når jeg kikket rett på midtskillet.
Da lysskyene i den venstre og den høyre kulegrotta var 7 meter i diameter og underkanten i grotteåpningen 0,5 meter bred på det smaleste og den glassaktige delen av kulegrottene hadde glidd 20 meter bakover var det 25 meter fram til skyene ble jeg flyttet nærmere og nærmere taket.
Da lysskyene i den venstre og den høyre grotta var 6,5 meter i diameter og underkanten i åpningen 25 centimeter bred begynte underkanten i åpningen å gli raskt bakover under meg. Og da kanten foran i åpningen var 2 meter bred på det smaleste fikk den lysende skya i venstregrotta lodden kant nede på høyresiden, og deretter på venstresiden i den i høyregrotta. Deretter ble de lodne foran og gjorde det mørkere i grottene.
Da avstanden fram til de lodne skyene og avstanden mellom dem var 25 meter var de lodne lysende skyene 6 meter i diameter og kanten i skilleveggen foran 6 meter fra meg 1 meter bred på det smaleste.
Avstanden fram til de lodne skyene var 20 meter da kanten på skya i venstregrotte oppløste seg nede på høyresiden og deretter rundt skya, Det samme skjedde i høyregrotta, men der oppløste kanten seg først nede på venstresiden. Deretter oppløste de lodne skyene seg helt og lignet to glassaktig lysskiver med 30 centimeter høye runde kanter samtidig som grottene ble enda mørkere og tydeligere.
Da lysskivene var 5 meter i diameter 15 meter fra meg og avstanden mellom dem15 meter oppdaget jeg at den lysende glassaktige skiva i høyregrotta beveget seg i stor fart og kom til å kollidere med skilleveggen og bli ødelagt dersom ingen stoppet den, og jeg ropte etter hjelp.
Jeg: Hjelp! Den lysende skiva i høyregrotta kommer til å kollidere med skilleveggen og blir ødelagt hvis ingen stopper den!
Jahve: -.
Ingen svarte, men farten sank og lysskiva stanset langsomt i skilleveggen som bare fikk noen bølger i kanten der lysskiva traff.
Selv om jeg ble flyttet til høyere og høyre opp under taket hadde jeg alltid den lysende skiva i venstre kulegrotta rett foran meg, og måtte kikke til høyre for å se inn i høyregrotta.
Jeg kunne se begge lysskivene samtidig da skilleveggen foran var 1 meter bred på det smaleste og 3 meter høy 3,5 meter fra meg og de lysende skivene 3,5 meter i diameter da avstanden mellom skivene var 10 meter.
Jeg sank 1,5 meter inn i bakveggen samtidig som bølgen presset seg rundt meg og klemte meg fast oppunder taket, slik at jeg ikke kunne bevege meg, samtidig som rennene forsvant og avstanden til skilleveggen foran var 3 meter.
De lysende skivene var 3 meter i diameter 7 meter fra meg og avstanden mellom dem 7 meter da underkanten i skilleveggen og den nedre halvdelen av skilleveggen foran ble skarp som et sverd og grottene begynte å krysse over hverandre i bakveggen.
Jeg ble flyttet sidelengs framover under taket nærmere og nærmere og trodde jeg skulle inn i høyregrotta da bakveggene i grottene krysset over i hverandre.
Avstanden mellom kantene på skivene fram til midten på skilleveggen var 4 meter og skivene 2 meter i diameter 4 meter fra meg da jeg kjente en rystelse, og hørte en fresende lyd foran meg.
Da jeg kikket etter lyden oppdaget jeg en beksvart flekk med diameter på 10 centimeter med 10 centimeter lange tagger som hadde lagt seg nede på høyresiden i den glassaktige kanten på den lysende skiva i venstregrotta.
Mens jeg kikket kom en svart flekk med fresende lyd og 10 centimeter lange tagger og la seg inntil den første og gjorde flekken dobbelt så stor. Jeg kikket i høyregrotta for å se om det samme hadde skjedd der. Det hadde det, men der var den svarte flekken lagt nede på venstresiden.
Mens jeg kikket kom det en serie beksvarte flekker med pigger som la seg inntil hverandre. Da skivene var halvfulle av svarte flekke økte størrelse på flekkene og lysskivene ble raskt og mer svarte. Jeg kikket fram og tilbake mellom grottene, og oppdaget at de ble mørkere samtidig som flekkene la seg.
Da den siste fresende flekken la seg ytterst oppe på venstrekanten i den venstre grotte ble det bekmørkt overalt. Jeg likte ikke mørket, og kikket rundt etter lys, men det var bekmørk overalt, og ropte jeg etter hjelp.
Jeg: Hjelp! Det er bekmørkt her! Noen må hjelpe meg! Jeg vil se lys!
Jahve: - .
Ingen svarte, og tiden gikk, og jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre, og fryktet at dette var slutten på alt.
* * *
KAPITTEL 22
FRA BEKMØRKE TIL LYSEGRÅTT LYS
Ingen kom og hjalp meg. Men etter en lang stund rykket jeg til og hørte et knepp, og kikket spent etter lyden. Og deretter et rykk og et knepp etterfulgt av en en serie rykk og knepp i økende tempo, - og en pause og tre rykk og tre knepp i dalende tempo. Og ny pause, og to rykk og to knepp før det ble stille lenge.
Plutselig rykket jeg til og hørte et knepp samtidig som en 1,5 meter lang vannrett 5 centimeter høy stripe hvitt lys strålte mot meg, og et rykk og knepp til og lysstripa buet opp på midten. Detter kom det en serie rykk og knepp samtidig som lysbua vokste og ble rundere mens rykkene og kneppene økte i tempo som ble til en durende lyd og stanset med et rykk og et knepp da åpningen var kulerund 1,5 meter i diameter og full av hvitt lys.
Jeg kikket inn i den høyre grotta for å se om det samme hadde skjedd der. Det hadde det, men lysåpningen hadde flyttet seg 2 meter nærmere den venstre. Veggene rundt lysåpningene var beksvart 1 meter rundt dem og i mellomrommet. Den høyre lysåpning fortsatte å nærme seg den venstre, og begge kom nærmere meg.
Da den høyre lysåpningen var 0,5 meter fra den venstre var jeg sikker på at den høyre lysåpningene kom til å kollidere med den venstre og at begge ville bli ødelagt hvis ingen stoppet den, og ropte etter hjelp.
Jeg: Hjelp! Noen må stoppe den høyre lysåpningen før den kolliderer med den venstre og begge blir ødelagt!
Jahve: -.
Ingen hjalp meg, og den høyre lysegrå lysåpningen svingte mot den venstre og fortsatte inn foran den venstre, og stanset sakte i venstrekanten i den venstre lysåpningen, og gjorde den kritthvite lysåpningen hvitgrå.
Høyre lysåpning var 25 centimeter mindre enn den venstre, slik at det ble en kritthvit eksentrisk sirkel rundt høyrekanten i den venstre lysåpningen. Men samtidig som jeg ble flyttet mot høyre på bakveggen og den beksvarte kanten rundt lysåpningen smalere ble den eksentriske sirkelen stadig smaler.
Den beksvarte kanten rundt lysåpningen forsvant bakover samtidig som den eksentriske sirkelen ble smalere mens jeg rykket fram og tilbake i hjørnekroken og klemt hardere fast. Det ble ikke stille før den svarte kanten rundt lysåpningen og den eksentriske sirkelen forsvant og lysåpningene var akkurat like store, slik at jeg bare så en rund lysåpning med 1 meter diameter med lysegrått lys.
* * *
KAPITTEL 23
JEG LÆRER MEG Å ÅPNE OG LUKKE LYSÅPNINGEN LYNRASKT OG LYDLØST
Lysåpningen ble stående vidåpen, og jeg ville jeg forsøke å lukke den selv.
Jeg: Lukk lysåpningen!
Plutselig kom kneppene og ristingen tilbake, og lysåpningen lukket seg sakte og gjorde det bekmørkt, og jeg ville tilbake til lyset.
Jeg: Åpne lysåpningen!
Lysåpningen åpnet seg ikke, og jeg fryktet jeg aldri skulle se lys igjen, og måtte ha hjelp.
Jeg: Noen må komme og hjelpe meg! Det er bekmørkt her, og greier ikke å åpne lysåpningen!
Jahve: - .
Ingen svarte, og jeg ble fortvilet. Men etter en kort stund kjente jeg et rykk, og hørte et knepp, og et rykk og et knepp til, og et enda et rykk og et knepp, og den vannrette lysstripa viste seg og lysåpningen åpnet seg mens rykkene og kneppene og ble full av lys. Da tenkte jeg at jeg hadde lukket lysåpningen for mye, og bestemte meg for å lukke den sakte, og stanse den når den var 5 centimeter høy.
Jeg: Lukk lysåpningen sakte.
Lysåpningen lukket seg sakte. Og da jeg trodde den var 5 centimeter høy ba jeg den stoppe. Lysåpningen stoppet, men åpningen var 15 centimeter høy. Da jeg nå ba den lukke seg ett knepp ble lysåpningen 10 centimeter høy. Deretter ba jeg lysåpningen lukke seg et knepp, og lysåpningen lukket seg og ble 5 centimeter høy og 1 meter lang.
Når jeg nå ba lysåpningen lukke seg et knepp, lukket den seg og det ble bekmørkt foran meg. Og når jeg ba lysåpningen åpne seg, åpnet den seg med en svakere lyd, og ble kulerund.
Jeg begynte å leke meg med lysåpningen, og kneppingen og duringen ble svakere for hver gang. Jeg sluttet ikke å leke før jeg lukket og åpnet den lynraskt, og lydløst.
* * *
KAPITTEL 24
FRA FORFERDELIGE SMERTER TIL GLEDE OG HERLIGHET
Jeg lå og kikket på lyset da jeg kjente forferdelige vonde ristende smerter under meg og lukket lysåpningen og kikket ned i mørket for å se hva det vonde var. Men da jeg kikket kom de forferdelige smertene tilbake enda verre.
Jeg ropte til smertene at de skulle forsvinne, men smertene ble bare verre og verre. Det kom lange serier med ristende huggende forferdelige smerter. Jeg ristet og skalv i smerter og ropte at de skulle stoppe. Men smertene hørte ikke på meg og ble verre, og da åpnet jeg lysåpningen og ropte på hjelp fra noen.
Jeg: Noen må hjelpe meg! Det er noen forferdelige huggende smerter her som jeg ikke greier å ta bort! Hjelp meg!
Jahve: -.
Ingen kom og hjalp meg, og smertene ble bare verre. Jeg trodde ikke jeg skulle overleve, og ropte så høyt jeg kunne til noen etter hjelp.
Jeg: Hjelp meg!! Noen må hjelpe meg!! Det er forferdelige smerter her! Hjelp meg! Hjelp meg! Hjelp meg!!
Jahve: -.
Jeg ropte “hjelp meg” tre ganger, men hørte jeg ropte Jahve tre ganger, og syntes det var merkelig og smertene forsvant, og jeg kjente en deilig varme strømmet inn i meg som fylte meg med inderlig herlighet. Og jeg kunne ikke takke Jahve nok for at han hadde tatt bort de forferdelige huggende smertene fra meg.
* * *
KAPITTEL 25
JEG BLIR PROFET OG JAHVES SENDEBUD
Plutselig merket jeg noe beveget seg bak meg, og hørte en susende lyd. Jeg ville se hva det var og kikket bakover øverst i lysåpningen.
Lyden lignet en susende vind og en sildrende bekk, og sluser som ble åpnet. Lydene kom nærmere og ble sterkere, men forsvant da jeg hørte lyden av en tunge port ble åpnet og tunge skritt som kom nærmere og stanset bak meg.
Jeg: Det er noen der!
Jahve: Jeg er en venn.
Jeg: Er det du som har laget alt jeg har opplevd?
Jahve: - .
Jahve svarte ikke, men jeg kjente igjen stemmen.
Jeg: Jeg hørte at du kom.
Jahve: Du var i vanskeligheter, og trengte hjelp.
Jeg: Ja. Jeg greide ikke å ta bort de forferdelige smertene. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre.
Jahve: Vil du hjelpe meg?
Jeg: Ja. Det vil jeg gjerne.
Jahve: Du skal huske alt du opplever.
Jeg: Ja! Slik som jeg husker alt jeg har opplevd?
Jahve: Ja. Og du skal undersøke alt du opplever.
Jeg: Ja. Slik som jeg har undersøkt alt jeg har opplevd?
Jahve: Ja. Du skal til menneskene og fortelle at jeg har hørt menneskenes bønn om hjelp, og at jeg vet at menneskene har kommet i vanskeligheter, og fortelle menneskene at de skal fortsette å leve etter den vonde tidene de har kommet inn i.
Jeg: Ja, men hva er menneskene?
Jahve: Jeg kan ikke forklare deg det nå. Men du kommer til å forstå alt etter hvert.
Jeg: Ja.
Jahve: Du kommer til å få det vondt hos menneskene. Men uansett hva du opplever skal du skal aldri være redd. Og du skal aldri gi deg!
Jeg: Ja - men, hvis jeg får det så vondt som jeg hadde det da du måtte komme og hjelpe meg da? Jeg greide ikke å ta bort de vonde smertene selv? Hva skal jeg gjøre da?
Jahve: Du skal gjøre det du tror er riktig, og gjøre så godt du kan. Men hvis du ikke greier å ta bort det vonde, kan du be meg om hjelp! Jeg er alltid i nærheten av deg!
Jeg: Da skal jeg klare det!
Jahve: Når du forteller menneskene at du har snakket med meg, vil menneskene begynne å hjelpe deg. Og du kommer til å vinne til slutt. Jeg skal legge forholdene til rette for deg!
Jeg: Ja. Når du hjelper meg skal jeg klare det!
Jahve: Når du har vært hos menneskene skal du tilbake til meg og fortelle alt du har opplevd.
Jeg: Ja!
Jahve: Jeg må gå nå, men jeg skal komme tilbake til deg senere.
Jeg: Ikke gå!
Jahve: Jeg må gå nå.
Jeg: Ikke gå fra meg!
Jahve forsvant, og jeg forsto ikke hva menneskene var. Men jeg skulle forstå alt etter hvert og fortelle menneskene det jeg hadde lovet Jahve.
* * *
KAPITTEL 26
JEG LÆRER Å BRUKE DE SMÅ OG DE STOR TRYKKFØLELSENE
Etter at jeg snakket med Jahve kikket jeg i lyset og oppdaget en skygge nede på høyresiden i lysåpningen som ville undersøke og snudde meg, og oppdaget at jeg lå på en hylle øverst i en 10 meter lang og 7 meter bred dråpeformet grotte som hadde en beksvart åpning med diameter på 1 meter midt i bunnen.
Jeg ville undersøke inne i grotta og gled ned fra hylla, og buktet meg 2 meter meter inn i et beksvart vev og stanget i noe beinhardt, og ville tilbake. Men jeg greide ikke å snu meg og komme tilbake, og trengte hjelp av Jahve.
Jeg: Jahve, du må hjelpe meg! Jeg sitter fast i svart vev i bunnen av grotta og greier ikke å kommer ut!
Jahve: Lag store og små følelser!
Jeg lagde store og små følelser, men buktet meg i vevet og kom ikke ut, og trengte mer hjelp.
Jeg: Jahve! Jeg gjorde som du sa, men jeg kommer ikke ut!
Jahve: Lag bare små følelser.
Jeg lagde bare små følelser og rygget ut, og buktet meg opp til hylla igjen og la meg foran lyset igjen.
Plutselig ble jeg kastet omkring i mørket mellom vegene i grotta og hørte høye skramlebråke og ristebankelyder. Jeg ropte til veggene at de skulle stoppe, men bråket bare fortsatte, og jeg trengte hjelp av Jahve.
Jeg: Jahve! Du må hjelpe meg! Det er bekmørkt her og jeg blir kastet mellom veggene, og det er noen forferdelige ristebanke og skramlebråkelyder her som ikke vil stoppe!
Jahve: Lag store og små trykkfølelser!
Jeg lagde store og små trykkfølelser og ble kastet mellom veggene noen ganger før kastingen ble til svake bankeristelyder. Men skramlebråkelydene fortsatte, og plutselig hørte jeg stemmer, og trodde det var Jahve som snakket til meg.
Jeg: Jahve! Jeg forstår ikke hva du sier.
Jahve svarte ikke, men når jeg lyttet hørte jeg at det ikke var Jahve, og at stemmene kom fra lyset i grotteveggen, og ikke bak meg. Men hva ristebanke og skramlebråkelydene og stemmene var det forsto jeg ikke, og gledet jeg meg til å forstå det senere.
Plutselig ble det lyst og stille, og da buktet jeg meg opp og la meg på hylla igjen og raste ned til bunnen. Jeg forsøkte flere ganger, men raste ned til bunnen hver gang, og kikket etter hylla uten å se den. Til slutt la meg på bunnen, men det var veldig vondt å ligge der, og jeg trengte hjelp av Jahve.
Jeg: Jahve! Hylla jeg lå på er borte! Jeg har forsøkt å legge meg der mange ganger, men raser ned til bunnen hver gang og må ligge på bunnen i grotta, men det er veldig vondt å ligge der!
Jahve: Bruk så lite følelser du kan!
Jeg lagde så lite følelser jeg kunne, og kjente en deilige stripefølelse strømme gjennom meg. Jeg lette til jeg fant den deiligste stripefølelsen og la meg foran lyset og koste med de deilige stripefølelsene.
* * *
KAPITTEL 27
GROTTA KRYMPER OG BLIR LYSERE
Det kunne plutselig bli bekmørkt i grotta, men det gjorde ingen ting når jeg kunne kose meg med stripefølelsene og lytte etter stemmer og lyder, og kjenne ristebankelydene.
Når det var lyst og stille da jeg lå i lyset og hørte hvinesurklelyder fra grotteveggen på høyre side av lyset, og begynte å lytte etter dem også.
Når skramlebråkelydene begynte kunne jeg ofte høre stemmer og prøvde å forstå hva stemmene sa. Men de var så lave og utydelige at jeg ikke forsto et eneste ord. Plutselig ble hvinesurklelydene høyere. Og da jeg kikket oppdaget jeg at grotteveggen beveget seg ut og inn, og at grotta hadde krympet og blitt 6 meter høy og 4 meter bred og lysere, og at det svarte vevet i bunnen som jeg trodde var en tunnel lignet en grå prikk.
De høye hvine og surklelydene i grotteveggen hørte jeg best i lyset når det var stille. Jeg ville finne ut hvor lydene kom fra og ble rask til å kikke meg, og oppdaget jeg at jeg kunne fokusere ,og se på bevegelser i grotteveggen uten snu meg.
Mens jeg lå i lyset ble jeg sikker på at stemmene og skramlebråkelydene kom fra lyset, at gvinesurklelydene kom fra mørket på høyre side i grotteveggen. Men hvor ristebankelydene kom fra det forsto jeg ikke og gledet meg til å forstå.
Plutselig ble ristebankelydeneforandret til myke huskebevegelser som skiftet på å være der i perioder. Jeg forsøkte å forstå hva dette var, og trodde det med lyset å gjøre, fordi det ofte var lysere når jeg kjente de myke huskebevegelsene, og så fram til å forstå alt etter hvert, og likte de myke huskebevegelsene best.
Jeg lå i lyset da jeg så en skygge beveget seg på skrå fra venstre side over lyset og gjorde det mørkere i grotta. Senere kom det to skygger på skrå etter hverandre som gjorde det nesten mørkt i grotta. Jeg forsto ikke hva skyggene var, og trøstet meg med at jeg skulle forstå alt senere.
Jeg lå i mørket da jeg plutselig fikk problemer med å snu meg, og kjente at stripefølelsene hadde blitt mindre kilende. Da jeg endelig greide å snu meg til lyset oppdaget jeg at grotta hadde krympet og blitt 5 meter høy og 2,5 meter bred.
Jeg likte å ligge i lyset og kose, og lytte etter stemmer og lyder. Stemmene kunne holde på lenge før de forsvant og kunne komme tilbake, og gvinesurkle og skramlebråkelydene ble høyere og tydeligere og ristebankelydene hardere, og huskebevegelsene mykere og langsommere.
Jeg lå i mørket da grotteveggene dunket mot meg. Jeg greide nesten ikke å snu meg til lyset for å se hva det var. Lyset var svakt og flakkende og jeg hørte lave stemmer, men jeg forsto ikke hva dunkingen var i grotteveggen var, eller hva stemmene sa. Og plutselig ble det stille, og mørkt, og jeg gledet meg til å forstå hva dette var senere.
Dunkingen i grotteveggen gjentok seg, men da var det bekmørkt i grotta og så trangt at jeg ikke greide å snu meg for å undersøke.
* * *
KAPITTEL 28
GROTTA KRYMPER MER OG JEG FORSTÅR HVA STEMMENE SIER
De deilige stripefølelsene ble stadig mindre deilige samtidig som det ble vanskelig å snu meg mot lyset. Til slutt greide jeg ikke å snu meg, og ble liggende i mørket, og ropte til Jahve etter hjelp.
Jeg: Jahve! Jeg greier ikke å snu meg mot lyset! Du må hjelpe meg!
Jahve svarte ikke. Men jeg husket de små og store trykkfølelsene som jeg bruke da jeg forsøkte å snu meg i det beksvarte vevet i bunne av grotta, og ba de komme tilbake og trykte til, og kjente deilige små og store trykkfølelser strømme gjennom meg og snudde meg lett mot lyset, og oppdaget at grotta hadde krympet mer og blitt 2 meter høy og 1,5 meter bred.
Jeg lå i lyset og koste meg da jeg hørte en høy tydelig stemme.
Tydelig stemme: Kom og se! Det sparker i magen! Se der!
Mange stemmer: Få se! Hvor da?
Tydelig stemme: Se der! Der! Se!
Jeg forsto alt stemmene sa og ville høre mer, men da ble stemmene lave og utydelige og jeg kunne ikke forstå et eneste ord.
Jeg: Hvem er det som snakker?
Ingen svarte, og jeg trykket i grotteveggen for at stemmene skulle komme tilbake, og gledet meg til å forstå hva stemmene var.
Jeg hørte ofte lave utydelige stemmene senere, men jeg forstå ikke et eneste ord av hva de sa.
Jeg lå i bekmørket og ville snu meg til lyset, men det var så trangt i grotta at jeg ikke greide å snu meg med med sterke trykkfølelsene, og trengte hjelp av Jahve.
Jeg: Jahve! Jeg greier ikke å snu meg mot lyset med de sterke trykkfølelsene! Du må hjelpe meg!
Jahve svarte ikke, og da bestemte jeg meg for å prøve med all den kraft jeg hadde i trykkfølelsene, og trykket til.
* * *
KAPITTEL 29
JEG OPPDAGER DE SMÅ TRYKKFØLELSENE
Da jeg trykket til fikk jeg en serie harde slag i lysåpningen. Og da jeg prøvde å snu meg for se hva som slo meg fikk jeg en ny serie harde slag i lysåpningen og presset den så langt fram jeg kunne, og så lyset i grotteveggen og ba om to harde slag. Og så noe svart kom opp fra sidene i lysåpningen som traff meg to ganger og kjente slagene i de små trykkfølelsene.
Jeg presset hodet så langt fram jeg kunne og ba de små trykkfølelsene slå meg bare en gang, og så to svarte klumper som kom opp fra sidene som traff meg i lysåpningen og gled tilbake samtidig som jeg kjente salget og bevegelsene i de små trykkfølelsene.
Jeg ba de små trykkfølelsene komme sakte tilbake, og stanset dem foran lysåpningen og kikket på dem, og ba de bevege seg opp og ned og til sidene. De små trykkfølelsene gjorde akkurat det jeg ba dem om. Da forsto jeg at jeg kunne se de små trykkfølelsene.
De små trykkfølelsene lignet to svarte perler med diameter på 15 centimeter i enden på to 1 meter lange perler som kom opp i 45 graders vinkel på sidene i lysåpningen, og som gjorde det jeg ba dem om. Jeg lurte på hvorfor jeg ikke hadde sett dem før, og gledet meg til å forstå hvorfor alt senere .
* * *
KAPITTEL 30
JEG FORSTÅR AT JEG IKKE ALLTID HADDE FULGT MED
Jeg hadde snudd meg mot lyset uten å ha bedt om det og koste med de små trykkfølelsene da de plutselig var de borte. Jeg ba de komme tilbake og fortsatte å kose meg, men plutselig var de borte uten at jeg hadde bedt dem om det. Jeg ville undersøke hvordan dette kunne skje og la de foran meg og kikket på dem mens koste, men plutselig var de borte igjen uten at jeg ba om det.
Da bestemte jeg meg for å følge nøye med og fortsatte å kose meg mens jeg hele kikket på de små trykkfølelsen. Og etter en stund oppdaget jeg at de gled ned og ut til sidene, samtidig som lysåpningen begynte å lukke seg uten at jeg hadde bedt den om det.
Jeg ba lysåpningen om ikke å lukke seg og fortsatt å kose meg og kjente jeg ble veldig sliten og så de små trykkfølelsene gled ned til sidene uten at jeg hadde bedt dem om det, og at lysåpningen lukket seg mot min vilje.
Jeg forsto av dette at jeg ikke alltid hadde vært våken og fulgt med, og at det var forklaringen på hvorfor mye av det jeg hadde opplevde hadde skjedde plutselig.
* * *
KAPITTEL 31
JEG FINNER EN DEILIG KILEFØLELSE
Jeg lå i lyset da noe traff baksiden av den venstre lille trykkfølelsen. Da jeg kikket etter hva det var oppdaget jeg en mørkegrå 1 meter lang og 10 centimeter tykk tvinnet dobbeltslange som dinglet fram og tilbake i grotta, og lurte på hvorfor jeg ikke hadde sett den før. Jeg ba de små trykkfølelsene gripe slangen og ta den nærmere for å se på den. Og da jeg forsøkte å gripe den dyttet jeg den unna. Men da jeg forsøkte med bare den venstre lille trykkfølelsen huket jeg den, og dro den til meg med de små trykkfølelsene.
Men dobbelslangen var såpeglatt, og gled gjennom de små trykkfølelsen da jeg dro den til meg, og da kjente jeg en deilig kilefølelse strømme gjennom meg. Jeg lette til jeg fant den deiligste kilefølelsen, og kunne kose meg med dobbelslangen og de store trykkfølelsene samtidig.
* * *
KAPITTEL 32
JEG FINNER EN DEILIG GAPEKILEFØLELSE
Mens jeg koste meg tenkte jeg på de forferdelige huggende smertene jeg hadde i mørket under meg, og ville undersøke om smerten var der ennå. Dersom det forferdelig smertene var der ville jeg be Jahve komme og ta dem bort, og lukket lysåpningen og ba om litt forferdelig huggende smerter. Men jeg kjente bare en liten bevegelse under meg, men ingen smerte. Jeg ba om litt mer smerte, men kjente bare en gapende bevegelse under meg som gled tilbake. Jeg ba om enda mer smerte og kjente en større gapende bevegelsen som gled tilbake, men ingen forferdelig huggende smerte.
Jeg ville finne ut om de forferdelige huggende smertene fortsatt var der, og ba om all den forferdelige huggende smerten jeg hadde kjent. Og kjente en stor gapende bevegelse, og en deilig kilefølelse da den gled tilbake der de forferdelige ristende smertene hadde vært. Jeg undersøkte gapekilefølelsen til jeg fant den deiligste følelsen, og prøvde å kose meg med gapekilefølelsen, den vridd slangen og de store trykkfølelsene samtidig. Men det var vanskelig, og jeg prøvde bare den ene gangen.
* * *
KAPITTEL 33
JEG OPPDAGER TO STORE TRYKKFØLELSER
Jeg lå i mørket da jeg kjente et slag på utsiden av den venstre store trykkfølelsen og ba slaget gjenta seg, men ingen ting skjedde. Etter en stund kjente jeg to slag, og ba slagene gjenta seg. Men ingen ting skjedde og da ville snu meg for å undersøke hva det var som traff meg hadde grotta hadde krympet og blitt så trang at jeg ikke greide å snu meg, og trengte hjelp av Jahve.
Jeg: Jahve! Du må hjelpe meg! Jeg vil snu meg å undersøke hva det er som slår meg på den venstre store trykkfølelsen, men det er så trangt her at jeg ikke greier å snu meg!
Jahve: - .
Jahve svarte ikke, og jeg presset lysåpningen så langt fram at jeg så lyset i grotteveggen og prøvde å snu meg mer, og oppdaget mange svarte perler som beveget seg og kjente bevegelsene i de store trykkfølelsene. Jeg ba trykkfølelsene bevege seg opp og ned, ut og inn og til sidene og kjente alle bevegelsene i de store trykkfølelsene som gjorde akkurat som jeg ba dem om. Og da lurte jeg på hvorfor jeg ikke hadde sett de store trykkfølelsene tidligere, og så fram til at jeg skulle forstå alt senere.
De to store trykkfølelsene var to 15 centimeter brede runde svarte perler som kom ut under lysåpningen med 5 centimeter mellomrom og stakk 30 centimeter fram og fortsatte 90 grader 30 centimeter nedover mot lyset 3 centimeter brede. Nederst i enden stakk det ut to 3 centimeter lange perler til hver side i 30 graders vinkel.
* * *
KAPITTEL 34
JEG OPPDAGER TO ANDRE STORE TRYKKFØLELSER
Plutselig kjente jeg et nytt slag på utsiden av den venstre store trykkfølelsen og kikket ned på de store trykkfølelsene og ba slaget gjenta seg, men ingen ting skjedde, og jeg kunne ikke se noe nytt.
Men senere, da jeg kjente slaget på nytt b le jeg sikker på at det var noe der og bestemte jeg meg for å finne ut hva det var, og bøyde lysåpningen lengere og kikket på de store trykkfølelsene og bestemte meg for å undersøke høyere opp, og snudde meg mer og kikket høyer oppe i grotta, og oppdaget to andre store trykkfølelser på venstre side og ba de bevege seg, men de beveget seg ikke og jeg kjente ingen ting i følelsene mine.
Jeg ville undersøke de to andre store trykkfølelsene og ba de de små trykkfølelsene hente dem, men en usynlig vegg stoppet dem. Jeg bestemte meg for aldri å glemme dette og de to andre store trykkfølelsene, og kikket nøye på dem før jeg la meg utslitt tilbake i grotta, og så fram til å forstå hva de to andre store trykkfølelsene var.
* * *
KAPITTEL 35
JEG FINNER EN DEILIG STRYKEKILEFØLELSE
Jeg lå i bekmørket da jeg kjente noe kilte meg bak nå jeg ristet og hørte bankelyder og prøvde å snu meg for å se hva det var som kilte. Jeg greide ikke å snu meg, men da jeg prøvde kjente jeg en deilig strykekilefølelse bak meg og på sidene i grotta. Jeg lette til jeg fant den deiligste strykekilefølelsen, og bruke de store trykkfølelsene til å gli fram og tilbake i grotta, og lyttet på ristebankelydene, stemmene og lydene, og kikket rundt i grotta når det kom litt lys, og brydde meg ikke om at det nesten alltid var bekmørkt når jeg kunne ligge og kose meg.
* * *
KAPITTEL 36
JEG TAR BORT SMERTER FRA DE STORE OG SMÅ TRYKK-FØLELSENE
Det var mørkt da jeg kjente verkende smerter ytterst i de store trykkfølelsene, og ba smertene forsvinne, men de ble de bare verre og jeg trengte hjelp av Jahve.
Jeg: Jahve, du må komme å hjelpe meg! Jeg har smerter ytterst i de store trykkfølelsene, og klarer ikke å ta de bort!
Jahve: - .
Jahve svarte ikke, men da jeg forsøkte å snu meg for å se hva smertene var og trakk de store følelsen til meg forsvant smertene. Og senere, når jeg kjente smertene trakk jeg de store trykkfølelsene til meg, og fortsatte å kose meg.
Og da jeg senere hadde snudd meg mot lyset, uten å ha bedt om det, kjente jeg de samme verkende smertene i de små trykkfølelsene og så jeg at de lå inntil grotteveggen trakk de til meg forsvant smertene damtidig. Da forsto jeg at smertene kom fra lyset i grotteveggen, og så fram til å forstå hva smertene var.
* * *
KAPITTEL 37
OMGIVELSENE BLIR TOTALFORVANDLET
Jeg lå i lyset uten å ha bedt om det da jeg plutselig gled 0,5 meter under en beksvart rett kant og trykket meg tilbake til lyset. Men etter en kort stund gled jeg lenger inn under den svarte kanten og gled inn i bekmørket og trykket meg tilbake, men gled straks lenger inn i bekmørket og kjente grotteveggen lysåpningen traff grotteveggen, og greide ikke presse meg tilbake til lyset.
Jeg ville undersøke grotteveggen og trykket meg lenger inn og kjente grotta la seg rundt lysåpningen som en myk tunnel. Jeg likte ikke mørket og ville tilbake til lyset, og etter hjelp.
Jeg: Jahve du må hjelpe meg! Jeg har glidd inn i bekmørket i grotta og greier ikke å komme tilbake til lyset!
Jahve: - .
Jahve svart ikke, og jeg rykket lengere inn i tunnelen, og kjente grotteveggen presset seg rundt de små trykkfølelsene, og hørte en lav stemme.
Lav stemme: Ahhh. Ahhh.
Rykkingen fortsatte, og hodet mitt ble presset bakover 30 grader i en sving til venstre og kjente at de store trykkfølelsene fikk god plass bak meg, og hørte en den lave stemmen.
Lav stemme: Ahhh. Ahhh.
Plutselig hørte jeg lyden av en dirrende risting og ristet gjennom svingen, og stanset en stund før hørte den dirrende ristingen og ristet videre i svingen og kjente de store trykkfølelsene fikk god plass i grotta bak meg. Deretter var det var stille en stund før dirringen kom tilbake igjen, og jeg ristet ut av svingen. Jeg var spent på hva dirringen som kom og forsvant var, og så fram til å forstå alt senere. Og plutselig hørte jeg en lys stemme.
Lys stemme: Nå skjer det!
Jeg ristet gjennom svingen, og ble snudd mot venstre og hørte lave stemmer, og så et lys som blinket i mørket foran en trekantet grotteåpning med sterkt hvitt lys som lignet en trekantet stjerne med en 1 meter lang spisse tagg opp, og to 1 meter lange spisse tagger til sidene.
Jeg gled mot grotteåpningen og inn det sterke lyset forbi en 3 meter bred og 10 meter lang grå perle på venstre side.
Plutselig hørte jeg høye tordnende stemmer, og da jeg kikket etter lyden så jeg to hvite skapninger i lyset.
Lys stemme: Jeg tar det! Det er en gutt!
Den lyse stemmen kom ut av et svart hull som åpnet og lukket seg under to svarte hull på toppen av en skapningen som var 8 meter høy og 5 meter bred.
Jeg ble løftet opp og snudd, og oppdaget at grotta var firkantet, 70 meter lang og 50 meter bred og hadde firkantede perler på veggene. Jeg hadde ikke sett så rette linjer siden jeg så lysstrålene i taket i perlegrotta.
Grov stemme: Gi han til meg!
Jeg kikket etter lyden og så at ordene kom ut av et svarte hull som åpnet og lukket seg under to hull på toppen av en 10 meter høy, og 7 meter bred hvit skapning.
Da hørte den høye pipetonen fra perlegrotta igjen og snudde meg etter lyden for å se hvor pipetonen kom fra. Men jeg fant ikke feste for trykkfølelsene grotteveggen og kjente huggende smerter før jeg endelig fant grotteveggen og smertene forsvant, og oppdaget at jeg gulvet i grotta var flatt og full av hvite og svarte firkantede perler som sto vekselvis og hadde 20 centimeter lange sider.
Lys stemme: Mistet du han?
Grov stemme: Ja. Han sprellet helt forferdelig!
Lys stemme: Gikk det bra med han?
Grov stemme: Ja.
Grov stemme: Han er frisk og i orden. Du må holde han godt fast så u ikke miste ham! Han er så vill!
Lys stemme: Ja! Gi han til meg!
Den store skapningen gav meg til den mindre skapningen og jeg hørte ristebankelydene da jeg gled gjennom grotta og ble lagt ned på en hylle og snudd rundt og strøket på.
Mørk stemme: Det er en til!!
Jeg ble lagt inn i noe hvitt, og kjente ristebankeydene når glir gjennom grotta og inn i en 5 meter bred, 10 meter lang 30 meter høy firkantet grotte og lagt på en hylle før det ble bekmørkt, og stille.
Plutselig kjenner jeg ristebankelydene under meg igjen, og oppdager at jeg gled gjennom en 30 meter høy og 100 meter lang og 15 meter bred firkantet gråhvit grotte med 5 lysende perler hengende i stilker i taket med 30 meters mellomrom.
Lys stemme: Er du våken du da? Jeg holder deg godt fast jeg så jeg ikke skal miste deg! Du er så vill du!
Jeg lytter på ordene, og kikker på den svarte åpningen som åpner og lukker seg under to svarte flekkene, og svinger til venstre i en firkantet hvit grotte full av firkantede gråhvite perler. Grotta er 30 meter høy, 70 meter lang og 10 meter bred, og har to lysende perler med stilker i taket.
Lys stemme: Vær så god fru Clementz! Her er den første av tvillingene dine! Du må holde godt på ham, for han er så vill!
Fru Clementz: Ja! Kom til meg med lille gutten min!
Jeg hører en mild lav stemme jeg kjente igjen fra grotta, og vil snu meg for å se, og grotta svirrer rundt omkring og jeg blir klemt fast før jeg stanser, og ser en hvit buklete perle som beveger seg omkring.
Fru Clementz: Kom til mamma du, lille gutten min, så skal du få puppen din!
Jeg ser etter lyden og ser en svarte åpning som åpner og lukker seg under to svarte flekker øverst. Fru Clementz løfter opp dyna, og viser fram to hvite perler. Fru Clementz er 5 meter bred og 10 meter lang.
Fru Clementz: Legg han ved den høyre puppen!
Jeg blir lagt ned ved siden av en rund perle, som bulet 2 meter ut og var 3 meter i diameter. Fru Clementz stryker meg med en perle på høyre side av lysåpningen, og trykker meg mot den.
Fru Clementz: Kjære lille mammas gutt! Det må jo finnes en Gud når det fødes slike deilige skapninger?
Lys stemme: Ja! Men pass godt på han, fru Clementz. Han kan sprelle noe forferdelig! Nå skal jeg gå og hente den andre gutten din!
Fru Clementz: Her skal du få puppen din du, lille gutten min! Du skal få den venstre puppen foran du! Den foran hjertet.
Fru Clementz løfter opp perlen, og gnir den under lysåpningen og kjenner noe kommer inn i meg, og greier ikke å holde lysåpningen åpen. Når jeg åpner lysåpningen hører jeg den lyse stemmen igjen og ser skapningen kommer nærmere.
Lys stemme: Her er den andre gutten din fru Clementz. Det er to friske og velskapte gutter du har fått!
Fru Clementz: Kjære gutten min! Det må jo finnes en Gud! Det er et under at man kan få barn! Tenk å få to deilige gutter! Søster, kan du legge han på den andre siden! Han skal få den høyre puppen min.
Skapningen legger en 0,5 meter lang og 25 centimeter bred hvit perle ned 1 meter fra meg på fru Clementz høyre side.
Fru Clementz: Jeg takker Gud for de to friske guttene jeg har fått!
Lys stemme: Har du tenkt på noe navn til guttene?
Fru Clementz: Ja. De skal hete Jan og Knut! - Jeg har gitt noen av barna mine navn som har vært for vanskelige å si for dem, slik at de har fått klengenavn. Og det liker jeg ikke!
Lys stemme: Ja, barna bør ha navn som er lette å si. Slik at de slipper å få klengenavn! Har du mange barn fra før fru Clementz?
Fru Clemenz: Ja, jeg har syv barn fra før. Fire gutter og tre jenter. Jeg er så glad i barn jeg. Jeg har tvillinger fra før. En gutt og en jente. Dette er andre gangen jeg får tvillinger!
Skapningen går til venstre i grotta, og plutselig hørte jeg et høyt smell, og da jeg kikket etter lyden ble jeg blendet av et firkantet hvitt lys. Jeg hadde aldri sett firkantet lys før, og blir veldig overrasket.
Lys stemme: Se så fint solen skinner ute fru Clementz! Himmelen ser helt annerledes ut nå som krigen er slutt og det er fred , og Norge er et fritt land igjen! Nå er det er det ikke HitlerTyskland som bestemmer i Norge lenger!
Fru Clementz: Ja, det er godt det har blitt fred. Tenk på alle de uskyldige barna som har blitt drept i krigen!
Lys stemme: Ja, det er helt forferdelig!
Fru Clementz: Jeg tror menneskene kommer til å utslette hverandre med atombomber! Jeg forstår ikke hvorfor Gud ikke stopper menneskene fra å krige. De som taper kriger vil alltid hevne seg og starte ny krig!
Jeg: BLA! BLA! BLA! BLA! BLA!
Lys stemme: Hva skjedde?!!
Fru Clementz: Jeg vet ikke hva det var?!
Jeg forsto ikke hva jeg sa, og blir trist fordi jeg ikke klarte å fortelle skapningene at Jahve hadde bedt meg fortelle menneskene at menneskene skal fortsette å leve etter den vanskelige tiden de har kommet inn i.
Lys stemme: Det blir aldri krig mer nå, fru Clementz. Nå som de allierte og amerikanerne har slått tyskerne og japanerne sønder og sammen! - Og krig er ikke bare dårlig skal jeg si deg! Det skjer store oppfinnelser når det er krig! Hadde det ikke vært for krigen hadde ikke lystgassen du fikk da du fødte tvillingene dine vært oppfunnet! Og du måtte født dem med store smerter.
Fru Clementz: Ja. - men jeg forstår ikke at Gud vil at menneskene skal starte kriger, og utslette hverandre!
Lys stemme: Det er ikke alt man forstår, fru Clementz.
Fru Clementz: Nei. Jeg forstår ikke dette.
Lys stemme: Jeg må gå nå fru Clementz, men bare ring på meg hvis det er noe du trenger.
Fru Clementz: Ja, det skal jeg gjøre.
Jeg ser etter skapningen som forsvinner gjennom grotteveggen som ikke har noen åpning.
Jeg: Jahve! Jeg vil bort til grotteveggen og undersøke hvordan skapningen kan forsvinne gjennom veggen når det ikke er en åpning der!
Jahve: - .
Jahve svarte ikke, og jeg forsto ikke hvordan jeg skal komme bort til veggen å undersøke den. Og gledet meg til å forstå alt jeg opplevder.
Fru Clementz: Kom og få puppene deres dere to. Kjære deilige guttene mine!
Fru Clementz trykker perlen mot meg, og gnir den under lysåpningen, og jeg kjenner noe renner inn i meg og jeg blir sliten. Jeg prøver å holde lysåpningen åpen, men jeg greier det ikke og forsvinner inn i meg selv.
Journalutskrift fra Solvang sykehus, side 1 og 2.
SLUTT
* *
ETTERORD
Messias, Jesus Kristus usynlige gjenkomst til verden skjedde da satanistene hadde myrdet seks millioner jøder under 2. verdenskrig. Jeg ble vekket av Messias, Jesus Kristus og så lys for første gang i fru Gudrun Clementz sin mage den 7. mars 1945. Fem måneder senere, da to atombomber imploderte over Hiroshima og Nagasaki i Japan den 6. og 9. august 1945 var varslet om Messias, Jesus Kristus nære forestående komme til verden to måneder før termin den 23 november 1945.
Atombombene, tegnet på Messias, Jesus Kristus usynlige gjenkomst spredte i verden som beskrevet i Matteus 24:27. "For slik som lynet går ut fra øst og lyser like til vest, slik skal det være når Menneskesønnen kommer".
INNHOLDSFORTEGNELSE
KAPITTEL
1. Jeg våkner i bølgegrotta
2. Perlegrotta med pipetonen og lyssyrålene i taket
3. Bueganggrotta
4. Trekantbuegrotta
5. Lysbua og gigantperla
6. Trekantbuganggrotta
7. Den store grotta med åpning i veggen
8. Gigantsalen
9. Grotta jeg hadde sett oppe på skrenten
10. Grotta med sklien
11. De fire små kulegrottene
12. Den enorme dråpegrotta
13. Sylindergrotta med myke vegger
14. Sylindergrotta med slangen
15. Den beinharde åpningen og tunnelen
16. Jeg rives i strimler og blir halvblind
17. Jeg ser rundt lys og blir stiv som et spett
18. En gigantkulegrotte vokser fram
19. Åpningen i veggen og sklia
20. De to like kulegrottene
21. Tvillingkulegrottene krymper raskt og blir mørkere
22. Fra bekmørke til rundt hvitt lys
23. Jeg lærer meg å lukke og åpne lysåpningen lynraskt og lydløst
24. Forferdelige smerter glede og herlighet
25. Jeg blir profet og Jahves sendebud
26. Jahve lærer meg å bruke de små og de store trykkfølelsene
27. Grotta krymper og blir lysere
28. Grotta krymper mer og jeg forstår hva stemmene sier
29. Jeg oppdager de små trykkfølelsene
30. Jeg forstår at jeg ikke alltid hadde fulgt med
31. Jeg finner en deilig kilefølelse
32. Jeg finner en deilig gapekilefølelse
33. Jeg oppdager to store trykkfølelser
34. Jeg oppdager to andre store trykkfølelser
35. Jeg finner en deilig glidekilefølelse
36. Jeg tar bort smerter fra de store og små trykkfølelsene
37. Omgivelsene blir totalforvandlet
38. Journalutskrifter fra Solvang sykehus
* *
